Blogg

Morten Krogvold skriver om ting som inspirerer ham, og litt om egne bilder.

Rembrandt van Rijn (1606–1669)

 
 
rembrandt-van-rijn-belshazzars-gjestebud-1635.jpg
 
 

Jeg inviterer til en liten vandring i Rembrandts maleri «Belshazzars gjestebud» fra 1635. Bildet henger på National Gallery i London. Handlingen i bildet er hentet fra Det gamle testamentet, og er kort fortalt: Kong Belsasar av Babylon inviterer tusen stormenn til fest. De drikker av gull- og sølvkarene hans far – Nebukadnesar – har stjålet fra tempelet i Jerusalem. Da dukker Guds hånd opp og skriver: «Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. Du er veid på vekten og funnet for lett. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og perserne.» Snakker om skriften på veggen!

I filmen (tatt opp med min mobiltelefon) ser du de nesten utrolige penselstrøkene, detaljene og grovheten i malingen – hvordan Rembrandt legger lag på lag med maling. Han tvinger frem lyset, som nærmest eksploderer.

«Belshazzars gjestebud» er utført på den tiden da Rembrandt videreutviklet sin storhet og begynte å møte motstand, både privat og kunstnerisk. De første 40 årene av hans liv var hans lykkeligste – de siste 20 årene hans kunstnerisk beste.

Rembrandt var gift med Saskia og brukte henne som modell i en årrekke. Det er vel det mest berømte samarbeidet mellom kunstner og modell i kunsthistorien. Da Saskia døde i 1648, var Rembrandt knust. I den perioden laget han flere av landskapsbildene sine på ensomme vandringer i naturen.

Noen år senere innlot han seg på et nytt modell/kvinne samarbeid – husholdersken (og elskerinnen) Hendrikje Stoffels ble modell for noen av hans mest berømte bilder. Ikke minst mesterverket fra 1654 – «Batseba med kong Davids brev». Et av kunsthistoriens mest berømte aktbilder!

Rembrandt var 26 år da han traff Saskia, og 43 år da han møtte Hendrikje. Det synes i bildene. Skulle jeg imidlertid velge høydepunktet i Rembrandts fantastiske karriere, må det bli de siste, nådeløse selvportrettene. Rembrandt er klar over hvordan hans stilling i livet er, hvordan livet går mot slutten. Han legger ikke fingrene imellom, men det er likevel noe i øynene som lyser: «Jeg overlever dere alle!»