Jeg innrømmer – jeg hadde fordommer mot Toulouse-Lautrec. Disse evinnelige plakatene som florerer på billige restauranter og barer. Googler man ham, kommer det opp interiører med billige plakater. Ikea- og Skeidar-kunst. Men i virkeligheten var mannen et kunstnerisk geni.

I sin korte levetid skapte Henri de Toulouse-Lautrec (1864–1901) over 6000 arbeider. Den tilsynelatende patetiske kortvokste mannen med flosshatt og lorgnett, som søkte kvinneselskap på Moulin Rouge og andre forlystelsessteder, hadde mye sjarm og en lysende intelligens.

Hvem var han egentlig? Allerede i fireårsalderen begynte han å tegne godt. Hester var hans yndlingsmotiv – veddeløp, sirkus, dressur. Han kom fra et godt hjem, elsket sin mor og beundret sin far.

Han brakk benet to ganger i 13-årsalderen. Kun overkroppen vokste, og legene fant ut at gutten hadde en skjelettsykdom. Men kunsten gjenfødte ham!

I Paris kokte det på denne tiden. Drikk, prostitusjon, musikk, bohemliv. Og Toulouse-Lautrec var ikke en mann som gikk på skogstur – han befant seg tvert imot i midtsirkelen i det parisiske bohemliv. Han hadde karisma, den rette galskapen, sjarm og kunstnerisk disiplin.

Toulouse-Lautrec var rotfestet i det klassiske uttrykket, men tok seg friheter med begjær. Inspirert av japansk minimalisme og tiltrukket (ikke minst økonomisk) av trykkekunsten, ble han tvunget til å forenkle.

Alt var kunst for ham. Om det var syklister eller stakkarene hos tannlegen – alt kunne males. Inspirert av fotografiet og Degas utforsket han perspektivet, vinkler, farger og rom.

Han ble rik og berømt – bestillinger kom fra flere land. Og joda, det ble noen kvinner. Men alkoholen og andre rusmidler tok ham. Han lå tre måneder på lukket avdeling, marerittene sto i kø.

I bildet «Seule» (Alene) ligger en kvinne på sengen. Se hvor enkelt det er utført. De sorte strømpebåndene, nattlinnet, alle bevegelsene mot høyre. Kontrapunktet og balansen i de øverste linjene mot venstre. Føler vi ikke utmattelsen i kvinneskikkelsen? Tenker vi ikke litt på Munch?