Treet var som en fugl føniks. Den jødiske kirkegården i Warszawa er fascinerende fordi den er halvt gjengrodd og forfallen. Hvorfor de krevde inngangspenger, aner jeg ikke, siden det ikke blir gjort noe vedlikehold. Imidlertid tydeliggjør forfallet sporene etter en annen tid og øker nærværet til historien.

Den fotografiske problemstillingen var å omskape kaos til form. En filmscene ville være mye enklere, en kamerakjøring perfekt.

Det gjelder hele tiden å forsøke å unngå avbildning og ikke la seg forføre av stemningen. Forenkling er mitt mantra.

I løpet av noen timer hadde jeg fire kamerainnstillinger. «Ikke la stemningen inni deg vinne», summet det i hodet mitt. «Det er bilder du skal skape!»

Da jeg så «fuglen», besto arbeidet i å forme og få hovedmotivet skilt fra trærne i bakgrunnen.

Jeg holdt på til mørkets frembrudd og forsto på den polske høyttalerstemmen at kirkegården skulle stenge. Der ville jeg nødig tilbringe natten.