Nå kommer våren! Vi jubler for lys og livsglede!

Bildet viser en kvinne som står på hendene på en strand. Livsglede?

Rose Finn-Kelcey, som vokste opp i en stor bondefamilie, har en dypere mening med dette verket. Hun arbeidet som konsept- og performancekunstner og var opptatt av ironisk humor i kombinasjon med dyp seriøsitet. Hennes teorier er interessante, men for omfattende til å komme inn på her.

Bildet: Hendene er plantet på jorden, beina peker mot himmelen,  sanden er tørr, tidevannet har ikke kommet tilbake. Kjolen blafrer mot venstre og skaper en abstrakt form. Stranden er tom. Eller – nei; ser man godt etter, er det en prikk i det fjerne, en mørkkledd skikkelse.

Finn-Kelcey tilbrakte mye tid som barn på denne stranden. Ideen til bildet kom da hun så et fotografi av sin mor som ung, der hun står tilsynelatende bekymringsløs på den samme stranden sammen med en venn.

Hun er borte for alltid.

Lykke og sorg. Tidens tann.