Carl Nesjar intervjuet billedhuggeren Alberto Giacometti i Dagbladet over flere sider på 1950-60-tallet. Ingressen lyder:

«‘Jeg vet ingenting om skulptur’, sier Alberto Giacometti, og dermed legger han ut på en fire-timers monolog så lysende at jeg knapt kan tro det er sant.»

Multikunstneren Carl Nesjar arbeidet i 20 år med Pablo Picasso, men legger ikke skjul på at Giacometti kanskje hadde det største intellektet han noensinne hadde møtt.

Hvorfor viser jeg en tegning i pastell av en billedhugger? Svaret er ærlig og kanskje litt arrogant: Min venn og mentor Svein Kojan og jeg fotograferte den store Giacometti-utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter på 1970-tallet. Ingen har så vidt jeg vet fotografert hans kunst bedre, men våre originaler er lagret i Mo i Rana. Så dermed blir det en tegning isteden.

I et intervju sa Giacometti følgende:
«Vi velger å gjøre det som faller oss vanskelig. Hvor tynt, hvor immaterielt kan man gjøre det menneskelige legeme? Hvor lite kan det bli? Hvor ubetydelig? Hva kreves det for å uttrykke en kunstnerisk ide? Hvorfor blir man en billedhugger? Ut fra en dyp trang til å beherske tingene, og kun ved å forstå dem kan man beherske dem. Når jeg modellerer et hode, er det for å forstå hvordan jeg ser – ikke for å lave et kunstverk. Vil man vite hva som rører seg i en, må man bruke sin intuisjon, og vil man bli i stand til å beherske sine opplevelser, må man utvikle logisk sans.»

Alberto Giacometti (1901–1966) ble født i den italiensktalende delen av Sveits. Han var kompis med de største kulturpersonlighetene i Paris. Det ville vært interessant å lytte til samtalene mellom Giacometti og filosofen Jean-Paul Sartre!

Giacometti er verdensberømt for sine langstrakte skikkelser. Han var påvirket av de «primitive» skulpturene han så på Musée de l'Homme – motiver med surrealistiske, erotiske og symbolske undertoner.

Han hadde intet forhold til berømmelse, men når man leverer på dette skyhøye nivået, slipper man ikke unna. Han reiste tidlig til Venezia og møtte Tintorettos kunst. «Det er bare Tintoretto som har rett», sa han. Da han studerte Giottos fresker i Padova, gjorde det så inntrykk på ham at det ble nesten for mye for den unge mannen. Han fornemmet smerte og dyp sorg.

Senere bodde han i Paris i en kunstnerkoloni med et par små atelierer. Han ville nødig etablere et hjem, heller ikke et behagelig liv. «Nei, heller bo på hoteller – sitte på cafeer – være på gjennomreise.»

Han ble etter hvert gift, men var neppe en familiemann etter dagens krav. Giacometti røkte som en skorstein, og det tok sannsynligvis hans liv. Da han ble operert for magekreft, uttalte han en karakteristisk replikk: «Det rare er at hvis jeg absolutt måtte bli syk, er dette den sykdommen jeg ønsket meg.»

Vil du vite mer?

Forfatteren Colm Tóibín om Giacometti

Finn ut mer om Giacometti fra The Giacometti Foundation.
Tate om Giacometti.
Les artikkelen «On the edge of madness: the terrors and genius of Alberto Giacometti» i The Guardian.

Bli med på mini-workshop i Oslo

Jeg holder to kurs i Oslo i 2020. Meld deg på Morten Krogvold Workshop i Oslo i juni eller august!