«Every beloved object is the center of a paradise»
– Novalis

Hennes skjebne i hans hender.
Denne verdenen tillater ingen kjærlighet.
Det finnes ingen himmel uten helvete.

Den russiske stjerneregissøren Andrei Konchalovsky har laget en vakker sort-hvitt-film om Holocaust med et poetisk formspråk. Bildene er stor fotografisk kunst. Han bruker også de tre hovedpersonene i portrettstudioopptak, hvor de snakker direkte til oss mens de ser i kamera. Dette trekantdramaet er sitrende spennende!

Konchalovsky er ikke minst kjent fra den fenomenale actionfilmen Runaway train med Jon Voight i hovedrollen. Jeg møtte ham under filmfestivalen i Haugesund i 1993, da jeg var festivalutstiller. Vi ble sittende i baren og drikke noen glass cognac. Sjelden har jeg møtt en mer karismatisk, generøs og spennende mann. Det er lett å forstå et en slik personlighet kan skape dette mesterverket.

Om Paradise uttalte han ved lanseringen: «Jeg føler at Tyskland lever på følelser av skyld. Man merker fortsatt redselen som er banket inn i nasjonen. Denne store kulturnasjonen som har skapt Hegel, Nietzsche og Schopenhauer – søyler i det Europa vi kjenner i dag.»

«Da vi skulle finne skuespillerne, var det vanskelig å få de som var vokst opp i gamle Vest-Tyskland til å spille nazister. Derimot var skuespillere som var oppvokst i Øst-Tyskland (som i prinsippet var Sovjet) veldig klare for å tolke nazismen på lerretet.»

Paradise er russisk/tysk og varer i 2 timer og 12 minutter. Filmen fikk Sølvløven for beste regissør under filmfestivalen i Venezia 2016.