Avgjørelsen er tatt – det blir workshop i Napoli i november 2019! Fremmøte fredag 15. november klokken 18.00 – avreise når man ønsker søndag 24. november. Pris: 19 300,–

Tormod Melby og jeg kjørte rundt i Jaguar med den sigarrøkende stjernejournalisten Luciano. Jeg spurte ham om min beskrivelse av Napoli var riktig? En blanding av Kolkatas råhet og rustikke gater og hus, New Yorks puls på sytti- og åtti-tallet og Romas palasser og estetikk? Tommel opp fra Luciano.

Vi skal til Elena Ferrantes by. En by som er svart, rå, falleferdig og herlig skremmende – og samtidig overjordisk vakker. Og det koker! Her er latteren, gleden, raseriet, livets glede og sorg – og døden – vevd inne i hverdagen. Napoli ligner ikke på noe annet jeg har opplevd.

Byens seks bydeler er alle forskjellige. Fra en skjønnhet som tar pusten fra deg, til en råhet som mangler sidestykke. Her malte Caravaggio noen av sine beste bilder. Det er kunst overalt, og i neste smug – rå fattigdom.

Byen er bygget over et nett av gamle grotter, underjordiske viadukter og akvedukter. I noen underjordiske ganger kan man vandre. Taubaner tar oss opp til de vakre åsene med utsikt over havet.

Det er kirker på hvert gatehjørne, ofte små, med hodeskaller i kjelleren. Kraniene er pyntet og mottar gaver. Det legges av og til brev hos dem hvor avsenderen ber om råd – skallene har tross alt vært gjennom skjærsilden! Og rådene kommer. Brevene besvares gjennom drømmene, påstås det.

«Hvorfor denne spesiell egenart du ikke finner noen andre steder?» spør jeg Luciano. Svaret: «Husk at Napoli gjennom historien har vært styrt av en rekke inntrengere – noen nådeløse – i tillegg til vulkanutbrudd. Det preger byen.»

Da fotballspilleren Maradona var i Napoli på åttitallet, var han som en helgen som skulle redde innbyggerne fra skammen over å bo her. Da Napoli med Maradona i spissen vant serie A (toppdivisjonen i den italienske fotballigaen), ble det en sanseløs feiring. Før barene ble overfylte, toget nesten 70 000 tilskuere rett fra stadion og inn på kirkegårdene for å fortelle de døde familiemedlemmene hvilket mirakel som hadde skjedd i byen. «Hva dere har gått glipp av!»

Den natten ble en rekke barn unnfanget. Stort sett alle guttebarna ble ni måneder senere døpt Diego. Et problem på skole og i barnehage …

Og Napoli nå – det graves frem kunstskatter på kunstskatter. En gresk og en spansk by er funnet ved den vakre havnen hvor palassene kneiser oppover åskammene. Restaureringen er i full gang, og om noen år står byene ferdig i god stand.

Maten og vinen er selvsagt den beste – Napoli er pizzaens fødested.

Søppelbergene er borte, selv om sentrum ikke er direkte rent. Kriminaliteten er vesentlig temmet og er på linje med Palermo og Roma.

Fra havna går fergene til Capri, Ischia, og ikke minst herlige Procida, dit vi skal på dagsutflukt. Der ble deler av Postmannen – Il postino – tatt opp; filmen som skildrer møtet mellom en enfoldig postmann og den store chilenske dikter og nobelprisvinner Pablo Neruda, der postmannen Mario får hjelp til å skrive dikt så han kan få den skjønne Beatrice.

Undervisningen foregår i en vakker leilighet i et kirkebygg. Vertinnen heter Annamaria og bor sammen med en liten, søt katt. Strøket er blant Napolis beste.

Jeg har med meg en stab på 4–5 stykker som hjelper med alt praktisk.

Velkommen til et av de mest visuelle stedene i Europa!

Praktisk informasjon

Prisen for workshopen er 19 300,–. For dette får du undervisning og daglig bildekritikk, noen felles måltider (inklusive velkomstmiddag og avslutningsmiddag) med mer. Reise og opphold ordner du med selv.

Undervisningen vil foregå i en privat leilighet i bydelen Chiaia, nær Piazza Amedeo metro-stasjon. Det er en frittgående katt i leiligheten.

Du må ha med et digitalt kamera og en bærbar datamaskin med bildebehandlingsprogram. Vi har ikke mørkerom på denne workshopen, så hvis du fotograferer med film, må du ordne med fremkalling og kopiering selv.