Dag Hammarskjöld (1905–1961) døde i en flyulykke i Kongo i 1961 – ingen har funnet ut hva som skjedde. Han var et medmenneske og en humanist – en personlighet under sitt virke som FNs generalsekretær. Han mottok Nobels fredspris post mortem i 1961.

Manuskriptet til boken «Veimerker» ble funnet i hans leilighet i New York, han skrev dagbøker og nedtegnelser. Her er noen sitater fra boken som bør ligge på ethvert nattbord.

Bare den hånd som stryker ut
kan skrive det riktige.

Imorgen skal vi da møtes
Døden og jeg –.
Han skal støte sitt sverd i en våken mann

Hvordan skulle du kunne bevare evnen til å høre når du
aldri vil lytte: At Gud skal ha tid til deg anser du visst
som like selvfølgelig som at du ikke kan ha tid til Gud.
Han stod rank – som snurrebassen sålenge pisken hviner.
Han var beskjeden – i kraft av en solid selvtillit. Han var
ikke fordringsfull – hva han efterstrebet var bare frihet
fra frykt, og andres nederlag gledet ham mere enn hans
egne seire. Han berget livet ved at han aldri satte det
på spill. – Og beklaget seg over at ingen forstod ham!

Uro, uro, uro –
Fordi:
at der hvor muligheten gir deg plikt til å skape slår du
deg tiltåls med å dekke de nærmeste krav, fra dag til dag,
at du – begjærlig efter andres aktelse og sjalu overfor
deres egne muligheter for «utmerkelse» – har henfalt
til grubling over den skjebne som skal vederfares deg selv
og ditt verk.
Hvor avdød kan ikke et menneske være bak fasaden av
stor dyktighet, pliktoppfyllenhet – og ærgjerrighet! Selve
din uro er tegnet på at det ihvertfall ennu finnes liv i deg.

Jo mer trofast du lytter innover, dess bedre skal du høre
alt som lyder omkring deg. Og bare den som hører har rett
til å tale. Så er kanskje dette veien til å forene de to drømmer:
I klarhet å få speile livet – i renhet å få skape liv.

Vil du vite mer?

Dag Hammarskjöld (karsh.org)
Dag Hjalmar Agne Carl Hammarskjöld (un.org)
Dag Hammarskjöld Foundation (daghammarskjold.se)