For unge mennesker kan dette virke litt gammeldags, og måten Kirsten Flagstad synger på, rimer knapt med vår tid.

Det finnes jo mennesker som tror at VÅR tid er den fortreffelige – men etter min mening, er den noe mer kulturfattig enn tidligere tider. Kjapt og kommersielt har tatt mye over, selv om det skapes fantastiske kunstverk også nå. Det er bare litt vanskeligere å få øye på dem i all støyen.

Det dere lytter til og leser her, er for meg et viktig barndomsminne. Mor spilte dette og var svært opptatt av Arnulf Øverland.

Jeg blir ofte spurt om jeg kan anbefale dikt til begravelser, bryllup og andre begivenheter, og ofte ender det med Øverland. Ikke minst hans gripende tekster om livets avslutning.

«Århundrets stemme», Kirsten Flagstad, har en klang som griper så dypt som det er mulig. Melankolien rører meg nesten til tårer. Diktet «De hundrede fioliner er hentet fra Arnulf Øverlands diktsamling «Den ensomme fest».

De hundrede fioliner

En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke sig over det usleste leie.

Der venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte.
O, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellens ensomme kjerte,
når engelen Sorg over jorden går !

Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval, du har hatt
til hundrede fioliner.

Vil du vite mer?

Kirsten Flagstad: Musikken, triumfene, ryktene og skandalen (nrk.no)
Kirsten Flagstad Edition – The Decca Recitals (Spotify)
Arnulf Øverland: «Den ensomme fest» (nb.no)