På syttitallet oppdaget jeg Eikoh Hosoe (født 1933) – om det var i fotomagasiner eller i bokhandel husker jeg ikke. Trolig begge steder. Siden den gang har alltid den japanske fotografen vært en inspirasjon, og mer nå enn noen gang.

Den kolossale energien bildene hans utstråler fjetret meg den gang, og etter å ha fått den siste boken hans som gave, har jeg møtt hans voldsomme dynamikk på ny.

Man behøver referanser fra de beste!

Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og overnaturlige. Disse tingene kommer han tilbake til igjen og igjen.

Han har en spesiell mørkeromsteknikk med sterke kontraster. Resultatet blir suggestive bilder.

Hosoe opplevde mye som ung og var kun 11 år under brannbombingen av Tokyo. En viktig del av hans kunst er skapt sammen med Tatsumi Hijikata (1928-1986), som var grunnleggeren av danseformen ved navn Butoh. Det var på slutten av 1960-tallet at Hijikata begynte å utvikle denne danseformen med stiliserte gester fra barndommen i det nordlige Japan.

Sammen gjorde Hosoe og Hijikata prosjektet «Killed by roses», som fortsatt er enestående i den fotografiske kunsten.

Studer bildet i toppen. Galskapen, råheten og den skrekkblandete utstrålingen – det er som et primalskrik. Bildet er fra en serie kalt Kamaitachi, som er en mytisk skapning som rir på støvvirvler og gir folk smertefrie kutt med sine sigdliknende klør. I en landsby i Nord-Japan løp Hijikata rundt i en rismark, samhandlet med bønder og andre landsbybeboere, og lekte med barna, mens Hosoe fotograferte.

Disse to drev ikke med noen form for A4-kunst. Heldigvis!

Vil du vite mer?

Eikoh Hosoe (ibashogallery.com)
Eikoh Hosoe’s Mythic Worlds (aperture.org)

Bli med til Venezia!

Les også