I vår hurtige, moteriktige tid er det lett å glemme fortidens store mestere. Frits Thaulow (1847–1906) var en internasjonalt berømt maler i sin tid. Jeg ser ham for meg; i lang pelsfrakk og med sitt store skjegg – ved staffeliet, med Akerselva og en fabrikkbygning som motiv. Eller i Italia, Belgia, Holland og ikke minst Frankrike.

Han reiste med Eilif Petersen til Venezia og Verona, han malte i København og Tyskland. Måneskinn, skumringstimen, elver og hus, snø og vann – refleksjoner, refleksjoner, refleksjoner. Kveldsstemninger, stille, rolig – med ettertanke og en vakker koloritt.

For fotografer er Frits Thaulow en ledestjerne. En stor læremester.

Etter at Aftenposten hadde gjengitt en artikkel i en tysk avis, om Norges maleres KORREKTE fargebruk, fikk han spalteplass i avisen:

«Fargetonen riktig! Bare den Tanke, at noget skulle være absolutt riktig, er saa meningsløs og ukunstnerisk, at det maatte en Tysk Kunstprofessor til for at præstere den. Sæt ti av Verdens Kunstnere foran en Gjenstand – enhever vil male den riktig etter sitt Syn – Billederne vil dog blive forskjellige, fordi de vil bære Præget af de forskjellige Kunstneres Eiendommelige Opfatning – dersom den har noeget absolut rigktig, vilde Begrebet Kunst ophøre.»