Året er 1996. Filmen er 100 år. Jeg gjør 100 portretter av 270 mennesker – fremkaller og utfører mørkeromsarbeide, lager utstilling med 100 originalbilder og publiserer bok – på tre måneder.

Av og til er fotografiet svært enkelt. Jeg venter på Lasse og Henki Kolstad. Lys er rigget. Dette er annet forsøk, jeg var ikke fornøyd med det første. Brødrene er varme og hyggelige mennesker og stiller gjerne opp igjen.

Ute er det minus 15 grader. Når de ankommer med de flotte pelsluene, står alt klart. Jeg ber dem sette seg, uten ta av yttertøyet. Ti eksponeringer. Så ferdig. Fem minutter etter at de ankom, forlater de to skuespillerne studio A7. Kaffen blir aldri servert.

Lasse og Henki Kolstad er to legender i norsk film. Henki (til høyre) med en mengde filmroller – og skomaker Andersen i Skomakergata. Lasse, med den dype bassen – sangen fra filmen Windjammer om Christian Radich – og ikke minst som Tevye i Spelemann på taket.