Performancekunstneren Marina Abramović
Marina Abramović utfører Munchs skrik, Oslo, 24. oktober 2013. Photo: Morten Krogvold
«Menneskene skriker etter forandring.»
Været var med oss da Marina Abramović gjorde sin performance The Scream rett før høstmørket senket seg over Oslo en oktoberdag i 2013. Skyformasjonene holdt seg de nødvendige sekundene – det er alltid en kamp med og mot lyset.
I Abramovićs meget spennende selvbiografi Walk through walls innleder hun slik:
«I was walking into the forest with my grandmother one morning. It was so beautiful and peaceful. I was only four years old, a tiny little one. And I saw something very strange – a straight line across the road. I was so curious that I went over to it; I just wanted to touch it. Then my grandmother screamed, so loud. I remember it so strongly. It was a huge snake.
That was the first moment in my life that I really felt fear – but I had no idea what I should be afraid of. Actually, it was my grandmother’s voice that frightened me. And then the snake slithered away, fast.
It is incredible how fear is built into you, by your parents and others surrounding you. You are so innocent in the beginning; you dont know.»
«Menneskene skriker etter forandring», sier Marina Abramović. «Vi må lære å tåle oss selv. Livet er ofte smertefullt, og vi rømmer fra den nødvendige smerten. Medisiner gjør en enda mer engstelig og reddere for selve livet. Vi gjemmer oss i telefonene og bak computerne. Det er perfekte gjemmesteder!»
Marina Abramović har stukket og slått seg til blods, onanert offentlig, levd i et galleri i tolv dager uten mat med tusenvis av mennesker til stede. Hun har gått 2 500 kilometer på den kinesiske mur, for å si farvel til sin kjæreste.
I prosjektet The cleaner rydder hun sitt sinn, sin fortid og sin kunst. Det burde være obligatorisk for oss alle!
Et annet spennende prosjekt er Seven deaths – syv dødsfall fra syv kjente operaer med Maria Callas.
The artist is present på Museum of Modern Art i New York er hennes mest kjente og gripende verk – filmen om det er et must! Abramović ser publikum inn i øynene – en og en – og hun gjør det i åtte timer hver dag i tre måneder.
Blikkontakt er nådeløst. Hva skjer hvis man søker et fremmed menneskes øyne – stirrer vedkommende inn i øynene i en togkupe? To sekunder er mye – fem sekunder er nesten galskap.
«Inviter en gang din elskede i fullt alvor til et møte, se hverandre inn i øynene uten avbrytelse i minutter – gjerne timer.» sier dronningen av performancekunsten.