Jackson Pollock er trolig den mest innflytelsesrike amerikanske kunstner gjennom tidene. Han innførte en form for abstrakt ekspresjonisme. Særlig i årene 1946–48 revolusjonerte han malerkunsten med sin «action painting» – han la enorme lerreter på gulvet og malte i høyt tempo, i en slags kjempende dans. Det var i den perioden kunstsenteret flyttet seg fra Paris til New York.

Det sies at Pollock ble inspirert av skisser han så – rekonstruksjoner som viste hvordan Navajoindianerne malte bilder på sanden for evigheter siden.

Filmen Pollock er glimrende, og regissøren Ed Harris spiller selv den nådeløse kunstneren som kjemper i årevis mot et mål langt fremme. Pollock drikker og fighter – tvilen og nederlagene står i kø. Fylla og raseriet er nærværende hele tiden, helt frem til bilkrasjet som tok hans liv i 1956.

I noen scener ligger en vakker ballade av Tom Waits i bakgrunnen. Historien er også en klassisk mann/kvinne-skjebne – kjæresten Lee Krasner er selv kunstner, men oppgir sin karriere for å vie seg til Pollocks. De flytter på landet, og hun deltar i Pollocks fortvilte kamp og søken mot et usynlig mål.

Suksessen kom til slutt – men tvilen og nervene var der hele tiden.

Pollocks kamp og kunstnermiljøet i New York skildres med intensitet og nærhet. Kunsten er en kamp mot vindmøller – og denne filmen er et skoleeksempel på at kunstnerisk virksomhet er det motsatte av ferie.

Vil du vite mer?

Pollock på IMDb
Pollock på Rotten Tomatos