Sarah Moon er en av mine absolutte favorittfotografer. Hennes unike gråskala – hun fotograferer på polaroid – er vakker og personlig. Poetisk, med en melankolsk undertone.

I farger er hun et fyrverkeri!

Bildet av måken er «art by accident». «Ta vare på slumpen», skrev det fotografiske ikonet Christer Strömholm, og det har Moon virkelig gjort her.

På ferie i 1998 gikk hun en morgen ut for å fotografere. Himmelen med måker fanget ikke hennes oppmerksomhet, hun arbeidet videre med å finne noe interessant. Med et fløy en måke inn i bilderammen en knapp halvmeter foran henne. Moon trykket på utløseren på ren refleks.

Hun la negativet ufremkalt i lommen (polaroid) og tenkte ikke mer på det. Men under lunsjen senere på dagen kom hun på at hun hadde et mislykket negativ i lommen. Hvorfor ikke fremkalle – det tar jo kun ett minutt? Da så hun måken hun egentlig ikke hadde sett.

«Bildet var en gave. Det er ikke ofte måken ser direkte på deg. Det er et virkelig godt bilde, og det sier jeg ikke ofte», sa Moon under sitt enestående foredrag under Nordic Light Festival of Photography.

Til noens forargelse under festivalen, ba hun om ikke å bli fotografert, hverken under måltider eller under forelesning. Jeg bifaller hennes ønske. Det fotograferes altfor mye, bildene blir sjeldent gode – og det forstyrrer. Men jeg fikk fotografere henne, heldigvis!

I skrivende stund sitter jeg med Moons store bokutgivelse foran meg, en eske med fem bøker, med tittel: «Sarah Moon 12345». Alle bøkene er i samme dempete tone, som skildrer stillhet. Modeller, dyr, strandscener, øde bygninger og sirkusscener. Alt skildret i hennes eget temperament.

Moons filmer har samme tonalitet. En gang regisserte hun en film der hun utfordret 40 av verdens beste regissører til å utføre en 30-sekunders film med brødrene Lumières kamera – verdens første.

Sarah Moons arbeider må oppleves. Hun er en av de mest originale og tidløse i den fotografiske kunstverden.

Vil du vite mer?

Sarah Moon på Michael Hoppen Gallery.