Ansel Adams (1902–1984) er en legendarisk fotograf – et slags svar på våre malere Tidemand og Gude. Og kanskje kan man si at dette bildet er en sort-hvitt-replikk til Harald Sohlbergs Vinternatt i Rondane?

Jeg har studert originalfotografiet på MoMA i New York – tonaliteten, lyset, teksturen og stoffligheten er makeløs!

Pianisten, fotografen og pedagogen Ansel Adams var, så vidt jeg vet, den første fotografen i Vesten som innførte workshopkonseptet. Hans berømte sonesystem for fullstendig kontroll på gråskalaen ble et mantra for fotografer (menn, naturligvis) som arbeider med storformatkameraer i sort-hvitt. Fortsatt er det en del mannlige amatørfotografer som har større glede av å lære sonesystemet enn av å åpne opp for følelser. Sonesystemet er så enkelt at jeg forsto det på en halv dag (og jeg er intet matematisk geni, for å si det mildt) – likevel skrives det tykke bøker på størrelse med Krig og Fred av Tolstoj om emnet. Den poetiske fotografen Minor White sa til Adams en gang: «Ansel, why don’t you switch from zone to zen?»

Adams var en håndverker av dimensjoner, arbeidene hans er en teknisk nytelse. Og noen ganger har han maktet å skape fotografier med høyt kunstnerisk innhold. Han bodde sammen med kone og barn i Yosemite nasjonalpark fra 1937 til 1947. Her tok han mange av sine mest berømte bilder.

Om bildet Clearing Winter Storm beskriver han en metodisk tankegang, hvilke konsekvenser det vil ha å flytte kameraet noen centimeter til annen retning, hva som skulle inkluderes i bilderammen, og ikke minst hva som måtte utelates. Samt det å arbeide med det digre 8x10-kameraet (negativet er ca. 24x30 cm stort) og et meget tungt stativ. Det å montere opp et slikt kamera tar gjerne et kvarters tid – da må motivet foran deg bety noe hvis du skal angripe det. Det må være viktig! Ansel Adams sa da også: «You don’t take photographs, you make them.»

Bildet er tatt fra et punkt i parken som er kjent som New Inspiration Point. Adams beskriver hele den nøyaktige prosessen, filterbruk og hvordan han tenker seg det ferdige resultatet. Selvsagt unngår han fallgruven penhet – bildet har en rå skjønnhet.

Adams arbeidet som en vitenskapsmann i mørkerommet. Konsentrert som en kirurg og nøyaktig som en kjemiker – i motsetning til undertegnede, som måler temperaturen med hånden og blander kjemikaliene på øyemål og sinnsstemning.

Den meget generøse Ansel Adams elsket å dele sin kunnskap med andre. «If words become unclear, I shall focus with photographs».

Godt nytt år!

Årets siste dag! På tide å gjøre opp status. Hvordan var dette året? Gjorde jeg det jeg planla, var mine prioriteringer riktige eller meningsfulle? Bruker jeg det mest verdifulle jeg eier, tiden, på den måten jeg prediker? Hvordan ønsker jeg å påvirke min utvikling i 2020?

Jeg tror årets slutt er til for å «holde dommedag over seg selv», som salige Ibsen skrev. Pleie sine nederlag med verdighet, gi seg selv ros for sin ynkelige fremgang og takke for gode stunder. Ikke ta det dagligdagse som en selvfølge, sette pris på å kunne stå opp om morgenen uten for mange plager. Glede seg over lukten av kaffe og nyte det varme vannet fra dusjen som masserer huden. Tenke over sin familie og sine gode venner, takke for den ulykken som ikke har rammet oss og for stunder av lykke.

Jeg stor glede av å tilbringe årets siste dag i selvvalgt ensomhet. Tillate meg en høytidelig stund til å reflektere og prøve å fordøye alle de tusenvis av inntrykk året har gitt.

Jeg vil takke familie, venner, workshopdeltagere, kolleger – alle jeg har arbeidet sammen med for å gi og få inspirasjon og godhet. Så bretter vi opp ermene og kjører på videre!

Takk for i år – og godt nytt år!