Nobelprisen i litteratur 2023 går til Jon Fosse!
Denne marsdagen var en av de verste i mitt liv, av grunner jeg ikke skal gå inn på her. Hvor fantastisk da å kunne utøve mitt fag i møte med en av verdens største forfattere, i Statens æresbolig for kunstnere – Grotten!
Jeg fotograferte Jon Fosse (født 1959) til min store utstilling «Image» på Nasjonalbiblioteket i 2016, der tema var forfatterportretter. Etterpå mottok jeg en tekstmelding: «Takk for at du tok bilde av meg. Frå Jon Fosse.»
Det er en stor begivenhet for norsk åndsliv når Jon Fosse i dag mottar verdens mest prestisjefylte kunstnerpris: Nobelprisen i litteratur.
Fosse er oppvokst på et lite sted ved Hardangerfjorden, og skriver om de små og enkle ting som blir til de mest vesentlige: menneskers konflikter, lengsel, savn og ensomhet i fellesskapet. Kjærligheten, naturen og døden.
Her er det ikke mye slåsskamper, massedrap, teknologi og støy – men pauser, stillhet og ettertenksomhet. Den nisjen har gjort Fosse verdensberømt.
Jeg er på ingen måte litteraturviter, men i kunsten er det slik at de beste står på forgjengeres gigantiske skulder. Kan det være at James Joyces skuldre bar nobelprisvinner Samuel Beckett, som i sin tur løftet en annen nobelprisvinner, nemlig Harold Pinter? Og at Fosse har videreutviklet disse tankene til sitt eget univers, på sitt grunnspråk nynorsk?
Vi ble vel alle grepet under nobelforedraget, som tok utgangspunkt i hans skrekkopplevelse med tvungen høytlesning på skolen som barn. Har du ikke sett det, finner du det på YouTube.
Det blir sagt om Fosses diktning at den utvikler seg fra tidsånden og inn i litteraturen. Et tankekors for bildekunstens yppersteprester, som nærmest krever at kunsten skal være tidsriktig?
Noen tanker og uttalelser fra Fosse – fra foredraget til intervjuer og nedtegnelser til den herlige boken «Ulyzes: frå skissebøkene – Oddvar Torsheim i samtale med Jon Fosse». Med Torsheims sitat «Nei, heller ikkje eg har lest Ulysses!»
Fosse kommer inn på hva som hender i tiden mellom våken tilstand og søvnen.
«Det vi tenker er det som aldri blir sagt.»
«Aldri skrive for å koma inn i meg sjølv – men bort frå meg sjølv.»
Han er opptatt av «den tause talen».
Ordet «pause» – hva en pause kan bety.
Han sier «Å skrive for meg er lytting.»
Han er inne på temaet «kunstens kraft».
«Eg skulle ikkje la verken medgang eller motgang gå inn på meg», sier han til Torsheim. «Eg skulle holde på med mitt uansett. Og etter kvart har eg hatt veldig mykje medgang, og den innsikta at eg ikkje skulle la det påverka meg; har vore veldig viktig.»
Fosse sier om å lese skjønnlitteratur: «Viss eg les skjønnlitteratur er det alltid litt – kva er det Ibsen sier – ikke for at sluge, men for at se hvad man kan bruge.»
Om stillhet: «og så stilla , at det er stilt. Då kan du seia at – eg kan i all fall seia at – du kan høyra Gud tala. Då kan du høyre Guds røyst. Og den er helt taus. Den sier ingenting. Viss du ser på fjorden lenge nok, så kan du høyra det.
Men den sier ikkje noko bestemt.»
I min stue står fjernsynet på store deler av denne helgen, der NRK sender «Jon Fosse ord for ord». Skuespillere fra Det Vestnorske Teateret, Den Nationale Scene, Teater Vestland og Det Norske Teateret bytter på å stå på scenen og lese opp Fosses dramatikk.
Det skulle i vår tid være helt utenfor enhver marketstenkning og tidsånd. Men jeg gripes av det og føres inn i en slags hypnotiserende tilstand av storheten i hverdagslige hendelser.
Vil du vite mer?
Les mer om Jon Fosse på samlaget.no
Jon Fosse: 2023 Nobel Prize lecture in literature (youtube.com)