Nei da – jeg savner overhodet ikke sommernatten. Høstmørket/sen høst/vinter/tidlig vår er min tid. Mørket er min venn, og det er ingen tvil om at jeg ser fantastisk ut i stummende mørke. Men dessverre: jo lysere – desto mer synlig er dødens komme.

Er det dog ikke vidunderlig å se landskapsmaleriene fra romantikken? De henger på Nasjonalmuseet og signaliserer nordisk trygghet. Som om de har vært der bestandig. Og det har de jo?

Så helvetes godt malt!

Maleriene på Nasjonalgalleriet (unnskyld – Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo) er en del av mitt sinn, kropp og følelsesliv.

Mesteren Svein Kojan og jeg tilbrakte timer, uker, år i de store kunstmuseene i Norge, og også i selveste Sverige. Vi gjennomfotograferte de betydelige kunstverkene med storformatkamera og den beste lyssetting.

Hvem er Eilif Peterssen?

Han malte et vidunderlig bilde kalt «Christian II underskriver Torben Oxes dødsdom» (Oxe var en dansk adelsmann som ble dømt for å ha forgiftet sin elskerinne), og han gjorde solide portretter av Ibsen og Grieg.

Men selvsagt ville hans mor (hvis hun fremdeles levde) ha vært sprekkeferdig av stolthet da sønnen utførte riksvåpenet med den norske løve! Så vidt jeg vet holder løver i Norge i dag kun til i Kristiansand dyrepark – men det ble visstnok også observert noen stakkars eksemplarer i bur under kulturelle festligheter på Sankt Hanshaugen i Oslo for hundre år siden. Men løven i riksvåpenet symboliserer konge og hersker – samt den kristne tro.

Men Peterssen ville ikke vært så kjent uten «Sommernatt». For et vidunderlig maleri!

Bruk tid på å se komposisjonen, formen og fargene som han bruker som verktøy til å uttrykke stemning.

Den gang gikk en del kunstnerne sammen som arbeidsgrupper, for felles glede, utfordring og kanskje selskapelighet? Det er noe vakkert i disse fellesskapene.

Vår venn tilbrakte sommeren 1886 på Fleskum Gård i Bærum – den såkalte Fleskumsommeren – sammen med storartede kunstnere som Harriet Backer, Kitty Kielland, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. For en gjeng!

Få år senere, i 1884, kom et tilsvarende elitelag av kunstnere til Vågå. I spissen for «Vågåsommeren» sto Halfdan  Egedius og Kristen Holbø.

Portretter av Eilif Peterssen viser en alvorlig mann med mustasje, runde briller og sørgmodige øyne. Men male kunne han!

Vil du vite mer?

Eilif Peterssen på nasjonalmuseet.no
Boktips: «Naturens speil. Nordisk landskapsmaleri 1840–1910» (shop.nasjonalmuseet.no)

Miniworkshop i Oslo!

Les også