Sommernatt av Eilif Peterssen

Sommernatt av Eilif Peterssen. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.
Nei da – jeg savner overhodet ikke sommernatten. Høstmørket/sen høst/vinter/tidlig vår er min tid. Mørket er min venn, og det er ingen tvil om at jeg ser fantastisk ut i stummende mørke. Men dessverre: jo lysere – desto mer synlig er dødens komme.
Er det dog ikke vidunderlig å se landskapsmaleriene fra romantikken? De henger på Nasjonalmuseet og signaliserer nordisk trygghet. Som om de har vært der bestandig. Og det har de jo?
Så helvetes godt malt!
Maleriene på Nasjonalgalleriet (unnskyld – Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo) er en del av mitt sinn, kropp og følelsesliv.
Mesteren Svein Kojan og jeg tilbrakte timer, uker, år i de store kunstmuseene i Norge, og også i selveste Sverige. Vi gjennomfotograferte de betydelige kunstverkene med storformatkamera og den beste lyssetting.
Hvem er Eilif Peterssen?
Han malte et vidunderlig bilde kalt «Christian II underskriver Torben Oxes dødsdom» (Oxe var en dansk adelsmann som ble dømt for å ha forgiftet sin elskerinne), og han gjorde solide portretter av Ibsen og Grieg.

Christian II underskriver Torben Oxes dødsdom av Eilif Peterssen. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.
Men selvsagt ville hans mor (hvis hun fremdeles levde) ha vært sprekkeferdig av stolthet da sønnen utførte riksvåpenet med den norske løve! Så vidt jeg vet holder løver i Norge i dag kun til i Kristiansand dyrepark – men det ble visstnok også observert noen stakkars eksemplarer i bur under kulturelle festligheter på Sankt Hanshaugen i Oslo for hundre år siden. Men løven i riksvåpenet symboliserer konge og hersker – samt den kristne tro.
Men Peterssen ville ikke vært så kjent uten «Sommernatt». For et vidunderlig maleri!
Bruk tid på å se komposisjonen, formen og fargene som han bruker som verktøy til å uttrykke stemning.
Den gang gikk en del kunstnerne sammen som arbeidsgrupper, for felles glede, utfordring og kanskje selskapelighet? Det er noe vakkert i disse fellesskapene.
Vår venn tilbrakte sommeren 1886 på Fleskum Gård i Bærum – den såkalte Fleskumsommeren – sammen med storartede kunstnere som Harriet Backer, Kitty Kielland, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. For en gjeng!
Få år senere, i 1884, kom et tilsvarende elitelag av kunstnere til Vågå. I spissen for «Vågåsommeren» sto Halfdan Egedius og Kristen Holbø.
Portretter av Eilif Peterssen viser en alvorlig mann med mustasje, runde briller og sørgmodige øyne. Men male kunne han!
Vil du vite mer?
Eilif Peterssen på nasjonalmuseet.no
Boktips: «Naturens speil. Nordisk landskapsmaleri 1840–1910» (shop.nasjonalmuseet.no)
Miniworkshop i Oslo!
Miniworkshop i Oslo fra torsdag ettermiddag til søndag ettermiddag. Vi avslutter med en liten utstilling på Hotel Continental og påfølgende lunsj på Theatercafeen.
Les også
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
I sitt korte liv skapte den kinesiske multikunstneren Cui Xiuwen en rekke kunstverk av internasjonal toppklasse.
Tusenkunstneren William Mortensen kunne mye! Hans groteske masker, religiøse tablåer, nakenhet, torturbilder og lek med myter gjør fortsatt inntrykk hundre år senere.
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!