Jeg skal vise deg hva en kvinne kan gjøre.
Artemisia Gentileschi

Jeg innrømmer; det er lett å vitse når man forlater Uffizi-galleriet i Firenze, og det siste man ser er dette maleriet.

«Endelig slapp en kvinne til i kunsten – her er resultatet!»

«Verden ville blitt fantastisk hvis kun kvinner fikk bestemme.»

Og så videre.

En tidligere versjon av bildet Judith halshugger Holofernes finnes i Napoli, hjembyen til kunstneren Artemisia Gentileschi (1593–1653).

Hva forestiller maleriet? Og hvorfor denne vreden?

Judith, en vakker jødisk heltinne, skjærer halsen over på en viss Holofernes – en assyrisk general. Ifølge Det gamle testamentet en forferdelig type.

Judith blir hjulpet av tjenestepiken Abra. De lokker fienden med kvinnelist. Den døende generalen er naturligvis beruset av vin og begjær; forhåpentligvis rakk han ikke å reflektere over livets flyktighet før kvinnene sendte ham til de evige jaktmarker.

Historien er tolket av flere kunstnere – Caravaggio, Donatello, Rembrandt og Rubens.

For et hat heltinnen viser! Gentileschi hadde sine grunner. Det kommer jeg tilbake til.

Ellers var hun en dyktig hoffmaler, og utførte også andre utsmykninger, med glimrende teknikk.

Jeg reiste fra Firenze i sommer for å se en stor mønstring av hennes arbeider, og ble imponert. Hun var en storartet håndverker, og jeg forlot museet med gode opplevelser og dyp respekt for kunstneren. Det var ikke fantastisk – men godt.

Imidlertid; denne kvinnen var en kriger!

Hun møtte avvisning, kvinneforakt og mye annet i løpet av sitt liv.

Et supertalent, tydelig inspirert av Caravaggio (som hadde malt det samme motivet tidligere), brant hun for kunsten.

Men selvsagt tillot ikke herrene i kunstakademiet at en kvinne skulle tre inn, og hennes mulighet var å få seg en respektert lærer – herr Tassi.

Det grufulle hendte senere – hun ble skjendet og voldtatt. Hun anmeldte, men ble møtt med hån i retten. Hun måtte tåle forferdelige gynekologiske undersøkelser; rettens herrer ville renvaske overgriperen. De brukte en tommeskrue i hennes vagina for å forsikre seg om at hun snakket sant. Offeret ble altså utsatt for de verste ydmykelser – men til slutt fikk overgriperen ett års fengsel.

Gentileschi sloss videre og  lyktes med oppdrag, og til og med utsmykninger for det engelske hoff. Hun arbeidet også i Firenze, men Napoli forble hennes «basecamp».

I ettertiden er hun sett på som en legendarisk kvinnesaksforkjemper, og blir omtalt som «The spirit of Caesar in the soul of a woman». Hun regnes som en betydelig representant for kvinners styrke.

Jeg undres hvordan Gentileschis kunst ville ha sett ut hvis hun ble møtt med den respekten hun fortjente.

Ikke minst må vi være fulle av beundring for at et så imponerende livsverk ble mulig tross all den sosiale motgangen hun møtte.

Vil du vite mer?

Den ikoniske Artemisia Gentileschi (nasjonalmuseet.no)
A fuller picture of Artemisia Gentileschi (newyorker.com)

Miniworkshop i Oslo!

Les også