Henri Matisse (1869–1954)
«Jesus med korset». Studie til 2. stasjon på korsets vei – veggutsmykning til kapellet i Vence. Skisse Henri Matisse, 1949. Kull på papir.
Henri Matisse er fargens, formens og forenklingens mester. Likevel gjør de helt enkle, nesten barnlige skissene stort inntrykk på meg.
Dette skrev Matisse i et brev 13. desember 1948:
«Jeg er i gang med Jesu lidelseshistorie.
I mitt værelse er ved siden av sengen min et trekors til min modell, til Kristus.
Jeg synes det er glimrende.
De andre (de utenfra) finner det makabert….
Jeg må forlate deg – Kristus er kommet…»
Henri Matisse designet det vakre kapellet i Vence i sin helhet mellom 1947 og 1951. På slutten var han syk og sengeliggende. Han ble stelt av en ung kvinne. For å vise sin takknemlighet, tegnet han et kapell til den nonneordenen hun senere ble en del av. Kapellet skulle bli hans hovedverk.
«Nå har jeg fått sjansen til å anvende det jeg har eksperimentert med og kjempet for i hele mitt liv. Det vil bli en munter kirke, et sted som vil gjøre folk lykkelige. En gang i tiden lot jeg aldri mine verker henge på veggene, fordi de gjenkalte i meg et øyeblikk av stor opphisselse, og når jeg så var blitt rolig igjen, likte jeg ikke atter å gå gjennom disse stundene. Nå forsøker jeg å arbeide ro inn i mine bilder, og omarbeide dem så lenge jeg ikke lykkes. Jeg er glad for denne anledningen», sa Matisse til Dagbladets stjernejournalist Arne Hestenes i 1949.
Matisse utsmykket kapellet i rene, enkle former i blått, og malte sorte figurer med en lang pensel. Han var skrøpelig, og bildene ble røffe og nakne. Et fabelaktig rom!
Une seconde vie – ett nytt liv, kalte Matisse de uhyre viktige arbeidsårene han fikk etter en vellykket kreftoperasjon i 1941. I de neste 14 årene viste han en voldsom arbeidskraft selv om han var svekket fysisk. Arbeidene ble frigjorte, enda mer forenklet og med en overveldende livskraft. Hvis hele hans livsverk hadde vært utført i kun disse årene, ville han likevel skrevet seg inn i kunsthistorien.
Matisse lagde papirklipp da han var sengeliggende. Han tok igjen opp fremgangsmåten fra jazz – han iverksatte en dialog mellom komposisjoner, som hørte til papirklippenes estetikk.
«Det kan se ut som gleden stråler sterkere ut av mine verker enn før i tiden. Det var det jeg forsøkte å gjøre for 30 år siden. Det har tatt meg all den tid å nå til det stadiet, hvor jeg kan si hva jeg ønsker å si», uttalte Matisse i Hestenes-intervjuet.
«Et verk må inneholde sin totale mening i seg selv, det må virke på tilskueren ennå før han skjønner hva det dreier seg om. Når jeg ser på Giottos fresker i Padua, bryr jeg meg ikke om å kjenne igjen hvilke scener fra Kristi liv jeg ser for meg. Men umiddelbart forstår jeg den følelsen som springer ut av dem, fordi alt er i linjene, i komposisjonen og fargene. Tittelen tjener kun til å bestyrke mitt inntrykk.»
Vil du vite mer?
Les hele Hestenes-intervjuet med Matisse på Nasjonalbibliotekets nettsted.
Universalgeniet Leonardo da Vinci skrev, noterte og tegnet daglig. Her er noen av nedtegnelsene.