Begrensningens frihet
Fra serien «The window of my studio. Foto: Josef Sudek, 1948
Jeg skvatt da jeg i disse isoleringstider et øyeblikk fikk lyst til å legge meg på sofaen midt på dagen! En mental trussel om arrest – og jeg var umiddelbart på beina. I disse tider må sløvheten bekjempes med alle midler!
Tankene gikk umiddelbart til min helt Josef Sudek – den enarmede, noe pukkelryggede fotografen fra Praha som døde i 1974. Den fredselskende unge mann ønsket å bli bokbinder – tenk å kunne lese bøker på jobben! Så ble han sendt som soldat til Italia under første verdenskrig. Det måtte gå til helvete – han mistet sin ene arm.
Et av Sudeks prosjekter var «The window of my studio». Det holdt han på med fra 1940 til 1954. Ja, du leste riktig – i 14 år var den ordinære utsikten fra hans lille studio i hans beskjedne hus et av hans hovedprosjekter.
Han skrev:
Hver dag er forskjellig, lyset er ikke det samme. Men viktigere er det at min mentale sinnstilstand forandrer seg daglig. Ikke bare lyset, været og årstider. Ikke minst er verden i endring, den politiske situasjonen forandres. I mitt sinn var utsikten fra mitt vindu annerledes i aprildagene i 1940 enn i maidagene i 1945.
Landskapet endret seg da friheten ble erstattet av kommunismen. De to trærne vokste kanskje litt, bærbuskene også. Det ble bygget et hus på andre siden av gaten – årstidene kom og gikk. Men stort sett endret hagen seg minimalt, og årstidene fulgte sin vanlige syklus. Men MITT indre liv forandret seg, i pakt med mitt nervesystem – verdens uroligheter skapte angst, og noen ganger lettelse. Selvsagt ser man da annerledes på kjente ting? Så bruker man det til å uttrykke en følelse. Er det ikke derfor jeg skaper bilder?
Josef Sudek forlot aldri Tsjekkia som voksen mann.
Stockholm 1978. Foto: Gunnar Smoliansky
Jeg tenker også på den fremragende, fotografiske poeten fra Sverige, Gunnar Smoliansky. Han skaper sine vakre fotografier i sitt hjem og i Stockholms gater. De fleste unnfanges i hans nabolag. Dette har han han gjort i 50 år. Like vitalt, mystisk og fresht hver gang. Reiser han utenlands er det uten kamera. Så disse dagers isolasjon kan også skape kunstnerisk frihet!
Følg meg på Facebook – der vil jeg komme med tips om bøker, filmer og musikk du kan fordype deg i fremover.
For et par dager siden kom jeg hjem fra workhop på Vågå til en helt ny virkelighet. Tankene går til den herlige scenen mot slutten av Ingmar Bergmans film Fanny och Alexander. For nå handler det om Den lille verden.