Blogg

Morten Krogvold skriver om ting som inspirerer ham, og litt om egne bilder.

På oppdrag for Henne

 
 
De norske teaterdivaene. Oslo, 2002. Petronella Barker, Wenche Foss, Andrine Sæther, Gørild Mauseth, Kjersti Holmen, Juni Dahr, Gjertrud Jynge, Anneke von der Lippe, Anna Bache-Wiig, Anne Krigsvoll, Laila Goody, Lise Fjeldstad.

De norske teaterdivaene. Oslo, 2002. Petronella Barker, Wenche Foss, Andrine Sæther, Gørild Mauseth, Kjersti Holmen, Juni Dahr, Gjertrud Jynge, Anneke von der Lippe, Anna Bache-Wiig, Anne Krigsvoll, Laila Goody, Lise Fjeldstad.

 
 

Magasinet Henne spurte meg om jeg kunne tenke meg å fotografere tolv utvalgte skuespillerdivaer – både et gruppebilde og enkeltbilder i tolv forskjellige interiører.

Rekkefølgen ble bestemt av kunden – fire på forsiden og resten på utbrett. Stylisten bestemte at damene skulle ha klær med få farger og var relativt lyse, men med noen sorte kjoler for å få tyngde i bildet.

Eleganse og intensitet uten store fakter var bildets mål. To mynder skulle understreke divapreget.

Faglig problem nummer en var å lyssette slik at ikke veggen ble full av skygger – det vi på fagspråket kaller slagskygger.

Nummer to – gruppebilder handler om å fjerne. 12 hoder, 24 ben og 24 armer er mange elementer! Her skaper kjolene bena om til form, mens armene og hendene måtte inn i en helhet. Hender er forøvrig det vanskeligste både å fotografere og å male.

Jeg ønsket blikkkontakt (blikket rett i kameraet) fra alle skuespillerne, og et alvor slik det vi ser i renessansemaleriene. Samtidig ba jeg samtlige om å tenke tidløshet og å «skjule» noe – ikke være for ekspressive i uttrykket!

Kamerastandpunktet var på balkongen utenfor det vakre rommet. Det var den eneste mulige kameraposisjonen. Akkurat da gruppen var ferdig komponert, brøt tidenes skybrudd ut. Det plaskregnet, og jeg sto med kameraet på balkongen – uten paraply. En assistent løp og hentet en sofapute og holdt den beskyttende over Fuji 6x8-kameraet. Assistent nummer to hadde oppgaven med å tørke vannet av linsen. Scenen var absurd – de elegante damene innendørs og fotografenes kamp mot været utendørs.

Wenche Foss var som vanlig i praktslag og forkynte med stolthet at kjolen hun hadde på seg ble brukt på scenen i 1954! Figuren hadde altså holdt seg utmerket.

Og hun ropte begeistret: «Se på disse yndige og begavede småpiker! De er så fabelaktige alle sammen. Jeg hadde jo ikke kommet inn på Teaterhøgskolen i dag!»