These are my stones, here I was born
These are my stones, here I was born. Peru, 2003. Foto: Morten Krogvold
Paulina Arpasi lytter til det eldgamle byggverket av stein. «De er så myke at jeg kan sovne», sier hun. Hun stryker fingrene over ruinene av en bosetning etter noen av sine Aymara-forfedre. Den første indianerkvinnen i kongressen i Peru er tilbake på sitt fødested, Collacachi utenfor Puno i Peru.
Jeg skal fotografere denne pioneren av en kvinne, og har bedt henne velge location. Hun velger sitt hjemsted, vi må vandre opp i 3900 meters høyde. Heldigvis er Tom Hatlestad med som assistent, bærer og visuell samtalepartner. Perukjenner Rune Martin Akselsen organiserer det hele for bistandsorganisasjonen CARE.
Utrolig nok blir jeg ikke preget av den tynne luften i høyden. Vi blir stadig servert koka-te, brygget på bladene av koka, som i århundrer har blitt brukt av indianerne i Andesfjellene. Det lindrer hodepine og høydesyke, og demper sulten.
«Peru er et samfunn der machokulturen står sterkt, dessverre», sier Arpasi. «Vi indianere blir ikke tatt hensyn til. De fleste analfabeter er kvinner. Men det begynner å hjelpe.»
Arpasis arbeid er særlig konsentrert om utdanning for fattige barn, og hennes misjon er å få lovfestet dette i kongressen.
Vi får følelsen av å befinne oss i helt annen tid – helt til mobiltelefonen til Arpasi ringer med høy lyd. Det er surrealistisk da hun med den største selvfølge griper telefonen og snakker i vei med en kollega fra kongressen.
Tid for fotografering! Arpasi kjærtegner sine barndoms steiner. Kvinnen i bakgrunnen skaper rom og dybde.
Jeg er så heldig å få gjøre et samarbeidsprosjekt med stjernedanseren Maiko Nishino. Her viser jeg min første bildeskisse.