Pablo Picasso og Carl Nesjars Fiskerne
Y-blokka, regjeringskvartalet
Regjeringen har bestemt å rive Y-blokka – en del av regjeringsbygget. Det er nesten utrolig! Hvilket annet land ville revet og ødelagt en kjempemural av det 20. århundres desiderte mest kjente kunstner, Pablo Picasso? Kanskje den største kunstneren i historien!
Muralen er sandblåst og utført av den nylig avdøde giganten Carl Nesjar. Picasso tok seg aldri betalt for noe av det Nesjar videreførte. Den norske regjering river dermed en gave fra Picasso til det norske folk.
Vi har jo våre tradisjoner. Hva med rivingen av Munchs atelier og barndomshjem? Og «det engelske kvarter» ved Solli Plass?
Jeg ser for meg nyhetssendinger i hele verden – Picassos store utsmykning forsvinner fra bybildet. Kanskje går hele bildet i stykker. Tankene går til Taliban og IS og deres ødeleggelser av kulturskatter.
For å få en vurdering av arkitekturen kontakter jeg en av de store arkitektene i Norge, Jan Digerud. Jeg spør: «Gi meg en begrunnelse for hvorfor de må rive Y-Blokka?»
Digeruds svar:
Hvorfor skal Y-blokka bevares, spør noen. Det kan også spørres: hvorfor må den rives? Før bomben var det ingen som var inne på en slik problemstilling.
Uten å fjerne Y-blokka, vil arkitekter utmerket kunne løse Regjeringens program, sikkerheten innkludert!
Det er ikke vanlig ellers i verden, at borgere tilbys visuell omgang med Picasso og nasjonens beste kunstnere som selvfølgeligheter, under deres byvandringer.
Men det er Y-blokkas form som underbygger stedets kvaliteter. Uten å frata høyblokken dens dominerende symboleffekt, fremhever nettopp Y-blokka denne ved å avgrense et minneverdig og tydelig offentlig byrom, som er en Regjering verdig.
I samlingen av nye og eksisterende bygninger er Y-blokka «limet» i en helhetlig komposisjon som berettiger betegnelsen «Kvartal».
Oslo har ingen byrom å miste!
Vil du vite mer?
Om regjeringskvartalet på regjeringens offisielle nettsted
Om Y-blokka på Fortidsminneforeningens offisielle nettsted
Pablo Picasso og Georges Braque «oppfant» kubismen tidlig på 1900-tallet. Med utgangspunkt i Cézanne arbeidet de med å bryte opp tingenes form i fasetter – se verden fra alle vinkler på en gang, som vi gjør når vi beveger oss fysisk i et rom.