Kubisten Georges Braque
Pablo Picasso og Georges Braque «oppfant» kubismen tidlig på 1900-tallet. Med utgangspunkt i Cézanne arbeidet de med å bryte opp tingenes form i fasetter, sette dem opp i skarpe vinkler og forme dem med kulen, kjeglen og sylinderen. Se verden fra alle vinkler på en gang, som vi gjør når vi beveger oss fysisk i et rom.
Jeg burde kanskje vist et av Georges Braques (1882–1963) kubistiske bilder, men fordi du antagelig leser dette på mobiltelefonen, kan de bli vanskelige å oppfatte. Så jeg viser heller noen herlige forenklinger. Så vidunderlig Braque setter opp formene mot hverandre!
L'aquarium au verre. 1944. Av Georges Braque.
Her noen bruddstykker fra en artikkel om Georges Braque i boken «I kunstnerens atelier» av Alexander Liberman (min oversettelse fra dansk):
Braque inndeler sitt atelier i Normandie som scenerommet i et av middelalderens mysteriespill. Det er et område hvor han raderer, et hvor han tegner og lager akvareller, et hvor han kan hvile, og det største der han dyrker sine oljemalerier.
Braque omgir seg med mange inspirasjonskilder. I studio i Paris har han gummiplanter, polynesiske skjold, etruskiske skulpturer. På landet henger det et stort indisk teppe i rødt og gull på veggen. Spredt utover ligger det små steiner, trestykker og stumper av blekete knokler. Disse naturens former er omhyggelig og vakkert arrangert; grupper av naturens former, sjøstjerner, grov sand, fiskebein, fjær og tørkede planter.
Presis som i atelieret til multikunstneren Carl Nesjar, som jobbet mye med Picasso.
Man har to slags maleri, et er hardt, det annet bløtt, hvilket man velger avhenger av om man pålegger seg en disiplin og arbeider ut fra faste dimensjoner eller ikke. Det er svært vanskelig å male. I det gode maleri løser alle disse problemene seg av seg selv, alt går opp i en helhet, som bygger rom, stofflighet og farge. Allting er basert på innbyrdes forhold. Et forhold mellom mann og kvinne kan skape et barn. Slik er det også med kunstneren og motivet, som sammen skaper et maleri. Et bilde er ferdig når ideen er forsvunnet. Men man må ikke tro at restene av virkelighet som finnes i et ferdig maleri, er den kunstneriske ide. Det som er på lerret er det som kom ut av møte mellom kunstneren og iakttagelsen – det er resultatet av deres forhold. Så snart iakttageren (publikum) betrakter et verk, gjør han eller hun det til sin eiendom. I deres sinn forvandles det fra kunstnerens bilde til publikums, som kan skape noe nytt ut fra opplevelsen. I tilskuerens fantasi har kunstneren mistet kontrollen over sitt arbeide, og det er det fine med kunsten.
«Fugletemaet er hentet fra måker og ravner i Frankrike. Men også en spesiell fugleart som oppholder seg mellom sorte okser opptar meg. Fugler og fisker har perfekte former som er totale urformer, tidløse – som alltid kan brukes i bilder. Fuglene flyr med sine skrik, evige budskap – inspirasjonens skrik, kjærlighetens inspirerende skrik. Det er guddommelig og hevet over hvert menneskes død.»
Vil du vite mer?
Alexander Libermans bok kan fås på engelsk – The artist in his studio – fra amazon.com.
Georges Braque på moma.com.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!