Tintorettos siste måltid

Nattverden av Tintoretto. 1594.
God påske!
Jeg sitter langt fra fjellheimen og skriver dette. Påsken er tid for ro, fordypelse, arbeid og noe godt på bordet.
Det er mange grunner til å reise til Venezia. En viktig grunn er å studere Tintorettos gigantiske livsverk.
Tintoretto er overalt i Venezia – hva den mannen maktet å utrette, er ubegripelig! Jeg har skrevet om hans Korsfestelse tidligere, det gigantiske maleriet i Scuola di San Rocco i Venezia. I Dogepalasset finner du blant annet Dommedag, med over 500 figurer og 24 x 7 meter stort.
Nattverden – Jesu siste måltid – ble skapt i Tintorettos siste leveår. Fullt trøkk hele veien. Denne festen tar nesten pusten fra betrakteren. Aldri tidligere var den alvorstunge stunden fra Det nye testamentet malt på en slik måte.
Jesus er langt inne i bildet, det er glorien som gjør at vi oppfatter ham. Kunstnerens standpunkt («kamerastandpunkt») er relativt høyt, og maleriet har et nesten vidvinkelpreg som skaper et voldsomt perspektiv.
Det er buffet – menn spiser maten, kvinner serverer, og det er skikkelig rock and roll.
Den vakre engelen på toppen av Peter og Pauluskatedralen er et landemerke som ville være perfekt i mitt «Requiem»-prosjekt.
Rainer Werner Fassbinder var det man kan kalle et geni. Han døde i en alder av 37 år, og i sitt korte livet lagde han 41 filmer og tv-serier, i tillegg til teateroppsetninger.
Kunstneren skaper i Korset reises et kokende drama – den flamske maleren Peter Paul Rubens (1577–1640) sparte ikke på konfekten.
Tintoretto skapte Nattverden i sine siste leveår. Aldri tidligere var den alvorstunge stunden fra Det nye testamentet malt på en slik måte.
Et makeløst bilde, tidløst med en elegant abstraksjon. Som en drøm.
Rembrandteksperter regner med at denne miniatyrtegningen ble utført på ca. 5 minutter. Nærmest som et snapshot.
Rose Finn-Kelceys bilde «The restless image: a discrepancy between the seen position and the felt position» fra 1975 viser en kvinne som står på hendene på en strand. Livsglede?
Kirken Pio Monte della Misericorda i Napoli huser Caravaggios kanskje aller beste verk: «De sju barmhjertighetsgjerningene» fra ca. 1607.
Camille Claudel var en sanseløs begavet skulptør som gikk til grunne og havnet på psykiatrisk sykehus. Bruno Nuyttens film fra 1988 er fantastisk!
George Hoyningen-Huene (1900–1968) var en mester i det fotografiske faget. Han arbeidet i storformat og var en lysmester av rang.