Blogg

Morten Krogvold skriver om ting som inspirerer ham, og litt om egne bilder.

Godt nytt år med Werner Bischof

 
 
«On the road to Cusco, Peru» av Werner Bischof

«On the road to Cusco, Peru» av Werner Bischof

 
 

«Det er ikke vanskelig å ta et godt bilde i vår tid. Det holder å ha en viss sans for komposisjon. Men så …»

«Jeg er ikke en fotojournalist. Dessverre har jeg ingen makt over de viktige magasinene. Det er intet jeg kan gjøre. I mitt hjerte er jeg og har alltid vært en kunstner.»

Werner Bischof (1916–1954) var en av de første fotografene jeg ble presentert for, via magasinet Life. Hvorfor mor og far abonnerte på dette kvalitetsmagasinet, spurte jeg dem aldri om. Men jeg så det som barn – mine foreldre tok det med seg på sykehuset da de besøkte meg. Jeg tror det kom en gang i måneden, og jeg samlet på dette tidsskriftet med verdens beste fotografer.

De tre første fotografer jeg husker navnet på, er Johan Brun, Roman Vishniac og Werner Bischof. Derfor var det en begivenhet for meg da det var en stor utstilling av Bischofs bilder i Venezia i høst. Sammen med staben på Morten Krogvold Workshop: Tormod Melby, Tomas Carlström, Tore Blindheim og hans dronning Sandra, tilbrakte vi bevegende timer i møte med et enestående, ungt livsverk.

Det herlige bildet av den fløytespillende gutten i Peru er for meg en perfekt nyttårshilsen. Vi aner (gjeter?)guttens enkle, men harmoniske liv. Høyrefoten som vipper opp og skaper musikken mot den vakre, neddempede bakgrunnen.

Samtidig er det et varsel om ikke å ta noe for gitt. Nyte og sette pris på det som er godt i livet.

Kort tid etter at han tok det verdensberømte bildet 16. mai 1954, omkom Bischof da han kjørte utenfor en fjellskrent i nettopp Peru. Han ble 38 år. Hans hustru Rosellina var svanger med deres andre barn.

Et par dager senere gikk legenden Robert Capa på en mine. Også han ung. Magnum fikk melding om begge dødsfallene samme dag.

Godt nytt år!

Som julaften er også nyttårsaften en dag for refleksjon. Jeg tilbringer den alene, i visshet om at barn og barnebarn har det godt. Og at jeg har verdens beste venner! Jeg har vært i mange nyttårsselskaper hvor ensomheten nesten har overmannet meg. Alene er jeg ikke ensom. Jeg summerer opp og skriver om det jeg har fått til i året som gikk, det jeg ikke har maktet, mine savn og lengsler, og mine gleder. I takknemlighet over at jeg kan utøve mitt yrke, min pasjon, med større glød og entusiasme (og tvil!) enn noensinne.

Jeg forbereder, rydder og gjør alt klart til en fem måneders steinhard, meningsfull jobbing med utstillingen på Haugar, som åpner 5. mai 2018.

Tusen takk til alle dere som har fulgt meg i 2017 – og en ekstra hilsen til dere jeg har møtt på workshop, og til alle dere som har støttet og hjulpet meg i dette året.

Jeg ønsker dere alle et godt og meningsfullt nytt år!

Vil du vite mer?

Les om Werner Bischof på wernerbischof.com
Magnum om Werner Bischof