Earthrise
Julaften er en ettertankens aften og en fest for samvær, familie og barn. Selv om ikke alle har disse verdifulle gavene; familie og gode venner.
Litt alvor før festen begynner:
Earthrise er «det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt». Al Gore og de fleste andre er enige om det. Bildet er tatt med et Hasselbladkamera for nøyaktig 55 år siden, av astronauten William Anders, fra romfartøyet Apollo 8. Det viser vårt hjemsted jorden og en del av månenes overflate.
Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene er vanskelig å tenke på.
«Er en ubebodd øy en tragedie»? Spørsmålet ble stilt av den pessimistiske humoristen og filosofen Peter Wessel Zapffe – en av Norges største personligheter gjennom tidene. Jeg var så heldig å få muligheten til å fotografere ham i 1982, og tilbrakte flere timer i hans selskap.
Han fortsetter: «Er da en ubebodd planet en tragedie?»
Bildet viser menneskenes, dyenes, plantenes og naturens hjem, som egentlig er et paradis. Sett fra månen. Dikteren Rolf Jacobsen skriver: «Vi må huske på at for de døde er det de levende som er i Paradis.»
«Dette bildet bør vi alltid ha på netthinnen, uansett hva vi snakker om», skriver den danske forfatteren Carsten Jensen. «Utpining av jorden, mishandling av dyr, en ropende menneskehet – det er vår ide om paradis?»
Bildet viser vårt hjem – stedet der mennesker kriger, fråtser og ødelegger.
Tidene har alltid vært vanskelige. Min far og mor opplevde to verdenskriger, spanskesyken som tok livet av ca. 15 000 mennesker bare i Norge, og mellom 50 og 100 millioner i verden, og den kalde krigen. Men de kom seg gjennom, og skapte verdens beste hjem for mine to brødre og meg.
Mange har det vanskelig også i dag. Dessverre kommer ikke teknologien til å gjøre vår indre verden bedre. Vi kan slippe unna i noen timer – men menneskenes viktigste ting er de samme som for hundrevis av år siden.
Jeg sender en takk til skjebnen som plasserte meg i Norge. Tross middelmådighetenes hat mot kvalitet. Men Gud hvor heldige vi er som bor akkurat her!
Man må tro på menneskenes godhet, selv om det sitter langt inne. Så skal vi tro at menneskeheten igjen makter å hente seg inn, som så mange ganger før? Vi må begynne å leve etter Apache-folkets mantra: «Vi arver ikke jorden av våre forfedre. Vi låner den av våre barn.»
Nå er det jul, og det vi kan gjøre, er å verne om de vi er glade i. Oppdra våre barn til en humanistisk tankegang. Medmenneskelighet.
I dag skal vi nyte samværet, maten, vinen, hyggen, lysene i mørket, barneansiktene, stemningen og tradisjonen. Jeg sier som regissøren Ingmar Bergman før tagning: «Kom igen jävlar – nu kör vi!»
Riktig god jul fra meg og min datter Lene! Takk for at du har fulgt med på vår reise i kunstens verden. Vi håper du vender tilbake på nyttårsaften – til årets siste luke.
Les også
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Kojan er ypperlig fotograf, film-dokumentarist, bildekunstner, håndverker, instrumentmaker, smykkekunstner, snekker – han skriver fabelaktig og er kanskje landets beste taler når han er i slag.
Som de fleste mestere i kunsthistorien er heller ikke Poppe interessert i det perfekte, selv om bildene oser av perfeksjon. Prosjektet Gilded Lilies har vakt internasjonal interesse.
Filmen «Smerte og ære» beveger meg på en sjelden måte. Og er en vekker om hvor viktig livets gode stunder er.
Olav H. Hauge var en dikter i verdensklasse. «Les Lu Chi og lag eit dikt» er et av mine favorittdikt.
Ezra Stollers bilde av terminalen på JFK flyplass er fotografi av ypperste klasse. Det er som et moderne maleri fra det 20. århundre.
Artemisia Gentileschi var et supertalent, tydelig inspirert av Caravaggio, som brant for kunsten.
Eilif Peterssen ville ikke vært så kjent uten «Sommernatt». For et vidunderlig maleri!
Kaveh Golestan arbeidet med temaer som krig, prostitusjon og det man i Iran kaller «sinnssyke.» Hans drivkraft var samfunnskritikk av Iran.
«Hvert atom er farge» er tittelen på den store mønstringen av Harriet Backers malerier i Nasjonalmuseet i Oslo, som henger frem til 14. januar 2024.
Det er en stor begivenhet for norsk åndsliv når Jon Fosse i dag mottar verdens mest prestisjefylte kunstnerpris: Nobelprisen i litteratur.
Martine Francks bilde fra bassenget er ikonisk – form og geometri på høyeste nivå!
Emil Nolde havnet på den gale siden under krigen, men ble ikke invitert inn i nazistenes «gode selskap». Derfor malte han akvareller i smug – lukten av oljemaling ville avslørt ham.
Det er særlig den rike kulturen og mytene fra Rajasthan som opptar Karen Knorr. Kulturarven, myter, historier, kasteproblematikk, samfunnsforhold og inspirasjon fra den indiske tradisjonen med å personifisere dyr i litteratur og kunst.
Katastrofeadvokat og fotograf Morten Lund Mathisen har skapt et makeløst portrett av Venezias eneste kvinnelige gondolier. Dette er faktisk et av mine favorittfotografier!
Elliot Erwitt var en stor humorist og søkte alltid absurde, lattervekkende eller varme menneskelige situasjoner.
Denne filmen om Pina Bausch MÅ du se! Wim Wenders’ film er en energibombe full av skjønnhet og eleganse, melankoli og smerte, nådeløshet og humor.
Hadde det ikke vært for kameraet, kunne man trodd at denne pene kvinnen var en skistjerne i mellomkrigstiden. Men Margaret Bourke-White var en fotografisk kriger.
Statuen Nike fra Samothrake har vært i Louvre i snart 150 år. Stående foran et av verdenskunstens viktigste verk føler jeg meg bitte liten.
På årets siste dag, la oss nyte de enkle gleder. Sitte alene, kjenne solen, regnet eller snøen gi liv i ansiktene våre. Gi oss hen til de gledene som er gratis.
Lena Nymans «Ett bloss för moster Lillie», med tekst av Bodil Malmsten, er en usentimental og vakker sang om døden.
Jeg har vært i Uffizi mange ganger, men dette mirakelet av et bilde så jeg først i år. Jeg fikk nesten sjokk da jeg nærmet meg verket, som jeg følte dirret av intensitet, sorg og erotikk.
Isabel Muñoz er en modig dame som vet hva hun vil, og har stor arbeidskapasitet. Det er ikke rart at hun har vunnet to World Press Photo Awards – hun har noe hun vil si med fotografiene sine.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!