Framtidsbiblioteket
For et fantastisk prosjekt! For en visjon!
Det er nesten ikke til å tro at dette prosjektet foregår i Norge. Sammen med Bjørvika Utvikling – primus motor er Anne Beate Hovind – tidligere biblioteksjef for Deichamn Bjørvika, Liv Sæteren, og Ingeri Engelstad fra Forlaget Oktober, har det skotske geniet Katie Paterson (født 1981) satt i gang Framtidsbiblioteket.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi bestående av hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Fra 2014 til 2114 skal hundre av verdens ypperste forfattere bidra med tekster til Framtidsbiblioteket. Margaret Atwood fikk æren av å skrive den første. Siden har åtte andre forfattere bidratt: David Mitchel, Sjón, Elif Shafak, Han Kang, Karl Ove Knausgård, Ocean Vuong, Tsitsi Dangarembga, Judith Schalansky og Valeria Luiselli.
Originaltekstene forsegles og oppbevares i et spesialdesignet rom i øverste etasje i Deichman Bibliotek i Bjørvika i Oslo. Herfra er det utsikt til trærne i Nordmarka.
TV: Stillerommet på Deichman Bjørvika. Foto: Einar Aslaksen.
TH: Originalmanuskriptene ligger i spesialdesignede glassbokser i veggen i Stillerommet. Foto: Bosheng Gan.
Kunstneren Katie Paterson ser for seg årringene i et tre som kapitler i en bok som symbol i sitt kunstprosjekt. Hun vil altså «gro en bok» i Nordmarka.
Paterson må være et uvanlig menneske og ha en kapasitet vi andre dødelige knapt er i nærheten av. Hun arbeider med forskjellige materialer og konseptuelt arbeid med vekt på natur, geologi, kosmologi – og lange tidsperspektiver.
Hun samarbeider med forskere over hele verden og vurderer vår plass på jorden i sammenheng med geologisk tid og endring. Så langt fra en del av den navlebeskuende kunst som skapes i dag!
Det er nærmest ufattelig hva hun makter å få gjennomført.
I 2007 fikk hun montert en live-telefon under isbreen Vatnajökull. 07757001122 var telefonnummeret alle kunne ringe for å lytte til isen som smeltet, i verket «Vatnajokull (the sound of)».
«Ideas» er en livslang serie med korte haiku-liknende tekster, gjengitt i sølv eller bronsje.
«Hollow» fra 2016 er et arkitekturprosjekt som samlet over 10 000 ulike trearter, inkludert forstenet tre fra de tidligste skogene på jorda og en bit fra verdens eldste tre.
«Fossil Necklace» er et halskjede som består av 170 fossiler formet som perler. Hver fossilperle er fra en viktig hendelse i evolusjonen, og kjedet kartlegger dermed utviklingen av livet på jorden.
«Requiem» handler om jordas fødsel, liv og fremtidige død. En glassurne er fylt med støv fra materialer helt fra før solens tid og frem til i dag. Støvet har Paterson samlet med hjelp fra institusjoner og samlinger over hele verden.
Bare et lite utvalg. Og denne kunstneren er godt under 50 år!
Vil du vite mer?
futurelibrary.no
Future Library – en kunstnerisk iscenesettelse av tid (bokogbibliotek.no)
The Norwegian library with unreadable books (bbc.com)
katiepaterson.org
Bli med til Venezia!
Les også
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Kojan er ypperlig fotograf, film-dokumentarist, bildekunstner, håndverker, instrumentmaker, smykkekunstner, snekker – han skriver fabelaktig og er kanskje landets beste taler når han er i slag.
Som de fleste mestere i kunsthistorien er heller ikke Poppe interessert i det perfekte, selv om bildene oser av perfeksjon. Prosjektet Gilded Lilies har vakt internasjonal interesse.
Filmen «Smerte og ære» beveger meg på en sjelden måte. Og er en vekker om hvor viktig livets gode stunder er.
Olav H. Hauge var en dikter i verdensklasse. «Les Lu Chi og lag eit dikt» er et av mine favorittdikt.
Ezra Stollers bilde av terminalen på JFK flyplass er fotografi av ypperste klasse. Det er som et moderne maleri fra det 20. århundre.
Artemisia Gentileschi var et supertalent, tydelig inspirert av Caravaggio, som brant for kunsten.
Eilif Peterssen ville ikke vært så kjent uten «Sommernatt». For et vidunderlig maleri!
Kaveh Golestan arbeidet med temaer som krig, prostitusjon og det man i Iran kaller «sinnssyke.» Hans drivkraft var samfunnskritikk av Iran.
«Hvert atom er farge» er tittelen på den store mønstringen av Harriet Backers malerier i Nasjonalmuseet i Oslo, som henger frem til 14. januar 2024.
Det er en stor begivenhet for norsk åndsliv når Jon Fosse i dag mottar verdens mest prestisjefylte kunstnerpris: Nobelprisen i litteratur.
Martine Francks bilde fra bassenget er ikonisk – form og geometri på høyeste nivå!
Emil Nolde havnet på den gale siden under krigen, men ble ikke invitert inn i nazistenes «gode selskap». Derfor malte han akvareller i smug – lukten av oljemaling ville avslørt ham.
Det er særlig den rike kulturen og mytene fra Rajasthan som opptar Karen Knorr. Kulturarven, myter, historier, kasteproblematikk, samfunnsforhold og inspirasjon fra den indiske tradisjonen med å personifisere dyr i litteratur og kunst.
Katastrofeadvokat og fotograf Morten Lund Mathisen har skapt et makeløst portrett av Venezias eneste kvinnelige gondolier. Dette er faktisk et av mine favorittfotografier!
Elliot Erwitt var en stor humorist og søkte alltid absurde, lattervekkende eller varme menneskelige situasjoner.
Denne filmen om Pina Bausch MÅ du se! Wim Wenders’ film er en energibombe full av skjønnhet og eleganse, melankoli og smerte, nådeløshet og humor.
Hadde det ikke vært for kameraet, kunne man trodd at denne pene kvinnen var en skistjerne i mellomkrigstiden. Men Margaret Bourke-White var en fotografisk kriger.
Statuen Nike fra Samothrake har vært i Louvre i snart 150 år. Stående foran et av verdenskunstens viktigste verk føler jeg meg bitte liten.
På årets siste dag, la oss nyte de enkle gleder. Sitte alene, kjenne solen, regnet eller snøen gi liv i ansiktene våre. Gi oss hen til de gledene som er gratis.
Lena Nymans «Ett bloss för moster Lillie», med tekst av Bodil Malmsten, er en usentimental og vakker sang om døden.
Jeg har vært i Uffizi mange ganger, men dette mirakelet av et bilde så jeg først i år. Jeg fikk nesten sjokk da jeg nærmet meg verket, som jeg følte dirret av intensitet, sorg og erotikk.
Isabel Muñoz er en modig dame som vet hva hun vil, og har stor arbeidskapasitet. Det er ikke rart at hun har vunnet to World Press Photo Awards – hun har noe hun vil si med fotografiene sine.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!