Giottos «Begråtelsen over den døde Kristus»
Begråtelsen over den døde Kristus av Giotto
Jeg er opptatt av at kommunikasjonen med nåtidens kunst handler om dialog med kilden; det forfatteren Thomas Mann beskrev som «de livgivende årer til fortidens brønn».
Cappella degli Scrovegni i Padua i Italia er et av de vakreste rom jeg har vært inne i, på høyde med Det sixtinske kapell i Roma og Tintoretto-maleriene i Scuola Grande di San Rocco i Venezia. Veggene i kapellet er dekorert med 38 store Giotto-malerier. Ikke en tomme mur er synlig over gulvet. Hvelvingen er gullstjernestrødd dypblå.
Gjetergutten Giotto ble oppdaget da han ripet inn tegninger av fårene han gjette. Han regnes som vestens første kunstner – det var først nå kunstnere ikke kun ble sett på som håndverkere. Vi er i Firenze på 1200-tallet – på slutten av middelalderen, og rett før renessansen. Det er over hundre år til Leonardo da Vinci og Michelangelo blir født.
Før Giotto forkynte kunsten kun tro. Nå skulle den også meddele viten. I de gamle bildene er teknologi bokstavelig talt gudskunnskap, i de nye er den også menneskekunnskap. Den verdenen Giotto blir født inn i, er avspeilet inntil portrettlikhet i Dantes «Guddommelige komedie.»
Giotto var den første kunstneren som tok i bruk perspektivet, noe som var helt revolusjonerende! Han må ha elsket de store formatene. Alt er gjort så besluttsomt – han vet hva han vil. Miraklene er ikke fjerne legender, men soleklar nær virkelighet. Nesten filmatisk.
Giotto lærer tilskuerne å se storheten i eget liv. Jeg forlot kapellet med en ny følelse av menneskets mulighet og skaperkraft, 700 år etter at det ble malt.
I bildet Begråtelsen over den døde Kristus skildres en pietascene – den døde Kristus i sin mors armer – der linjeføringen er enestående. Det skinnende gullet symboliserer Herren og gløder ut av bildet. Steinblokken i bakgrunnen, holdningen hos figurene og foldene i draktene – alt peker mot Kristusfiguren. Menneskegruppen bølger fra og mot hverandre, bak antydes et berglignende landskap. Englenes rytme spiller mot dramaet på jorden.
Vil du vite mer?
George Hoyningen-Huene (1900–1968) var en mester i det fotografiske faget. Han arbeidet i storformat og var en lysmester av rang.