Fotografen Nils Thune
Nils Thune er ingeniør – doktor (!) i informasjonsteknologi og utvikler av informasjonssystemer (gjesp). En vakker, men usynlig mann på avstand. Jeg møtte ham på en av mine workshoper for få år siden. Den vennlige logiker.
Fra en anonym praktkar forvandlet han seg til en fotografisk kunstner. Med et lett verktøy, Leica M9 med 28 mm (av og til 50 mm), fotograferer han i farger – alltid breddeformat. Aldri kunstig lys, gjerne eksponeringstider på 1/15 eller 1/8 sekund.
Thune arbeider med temaet solitude – selvvalgt ensomhet.
I boken «Ola Haugen» skildret han den eldre mannen Ola Haugen i Vågå. I «Rules of life» har han fotografert nonner og munker. Årets julegave!
Under en workshop i Roma vandret han en grytidlig morgen opp en folketom Spansketrapp. Han oppfattet lyden av sang fra kirken Trinità dei Monti. Det forandret hans liv. Med ydmykhet og vilje til å ofre mental og økonomisk trygghet, investerte han hundrevis av timer i dyp konsentrasjon i flere klostre, blant annet Trinità dei Monti i Roma, Mont Saint-Michel i Normandie og Eremo di Gamogna nær Firenze. Han har startet et verdensprosjekt.
For meg var det en begivenhet da han takket ja til å være «director’s choice» på Nordic Light International Festival of Photography.
Den nydelige, beskjedne Chris Killip (1946–2020) fra Isle of Man var en virkelig god klassisk dokumentarfotograf i sort og hvitt.