Piero della Francescas «Madonna della Misericordia»
Påskemorgen! På tide med noen farger!
Kanskje den oppstandne Kristus burde være dagens hovedperson, men jeg fokuserer på den vidunderlige jomfruen som holder til i byen Borgo Santo Sepolcro i Umbria. Altertavlen er i tre deler, og dette er det vakre midtpartiet.
Bildet er ca. 270 cm høyt, et mirakel å nyte i levende live! Jeg blir nesten slått i bakken av noen av madonnaene til Piero Della Francesca (ca. 1416–1492) – de er vakre, mystiske og innadvendte, med et mykt, nesten skyggeløst lys. Og fargene gnistrer uten å bli påtrengende.
Den sentrale delen forestiller Madonnaen av barmhjertighet. Bestillingen var at bakgrunnen skulle lyse i gullfarger, en faglig utfordring som Piero (vi er på fornavn nå) løser elegant. Den runde, gyldne buen i rammen gir et ekko av madonnaens kappe, i det den åpner seg som en hvelving. Hun er mer virkelig, mer til stede enn de troende. Det er hun som er hovedpersonen. I en perfekt symmetri og med tidløs skjønnhet er hun tilfluktssted og et vern for innbyggerne i Borgo San Sepolcro. De må ha kjent seg trygge i hennes vidåpne favn. Piero maler dem mindre enn madonnaen, og gir dermed plass til den levende, gullskimrende bakgrunnen. Broderskapet som kneler er for øvrig de som må punge ut for gildet.
I Firenze herjet jo tidenes A-lag av kunstnere, og selv om de var konkurrenter, sto de på skuldrene til hverandre. Den tredimensjonale gjengivelsen av madonnaen er inspirert av mesteren Masaccio, og perspektivet av stjernearkitekten Brunelleschi – mannen bak den fabelaktige kuppelen på Domkirken i Firenze. I likhet med kuppelen kan madonnaen favne alle mennesker.
Den vakre engelen på toppen av Peter og Pauluskatedralen er et landemerke som ville være perfekt i mitt «Requiem»-prosjekt.
Rainer Werner Fassbinder var det man kan kalle et geni. Han døde i en alder av 37 år, og i sitt korte livet lagde han 41 filmer og tv-serier, i tillegg til teateroppsetninger.
Kunstneren skaper i Korset reises et kokende drama – den flamske maleren Peter Paul Rubens (1577–1640) sparte ikke på konfekten.
Tintoretto skapte Nattverden i sine siste leveår. Aldri tidligere var den alvorstunge stunden fra Det nye testamentet malt på en slik måte.
Et makeløst bilde, tidløst med en elegant abstraksjon. Som en drøm.
Rembrandteksperter regner med at denne miniatyrtegningen ble utført på ca. 5 minutter. Nærmest som et snapshot.
Rose Finn-Kelceys bilde «The restless image: a discrepancy between the seen position and the felt position» fra 1975 viser en kvinne som står på hendene på en strand. Livsglede?
Kirken Pio Monte della Misericorda i Napoli huser Caravaggios kanskje aller beste verk: «De sju barmhjertighetsgjerningene» fra ca. 1607.
Camille Claudel var en sanseløs begavet skulptør som gikk til grunne og havnet på psykiatrisk sykehus. Bruno Nuyttens film fra 1988 er fantastisk!
Den nydelige, beskjedne Chris Killip (1946–2020) fra Isle of Man var en virkelig god klassisk dokumentarfotograf i sort og hvitt.
Kanskje den oppstandne Kristus burde være dagens hovedperson, men jeg fokuserer på den vidunderlige Madonnaen av barmhjertighet som holder til i byen Borgo Santo Sepolcro i Umbria.
Da den tyske kunstneren Käte Steinitz tok dette bildet, var det ni år til Europa skulle bli kastet inn i annen verdenskrig. Men i Paris var fotografiet av pikene synlig overalt i 2021, et øyeblikk fanget i tiden.
Tarkovskij er en kunstner som har vært med på å berike mitt liv og forme meg som menneske og fotografisk kunstner.
Jeg er heldig som har et av Jan Groths bilder, og daglig kan undre meg over hvordan et verk som består av en strek og 99 prosent hvitt, fungerer uten å bli kjedelig.
Et gigantisk og nydelig bokverk med bilder fra tolv klostre Nils Thune har besøkt. Fotografiene er en meditasjon i vakre farger, de oser stillhet og respekt.
La oss døyve litt av savnet etter Roma med å se den burleske klassikeren «Fellinis Roma» fra 1972! I denne herlige filmen får vi det meste: kostelige restaurantscener, geistlig moteoppvisning, komikere, barmfagre prostituerte, hete drømmer, hysteriske filmarbeidere og en motorsykkeltur gjennom byens gater i nattens fløyelsmørke.
I sin korte levetid skapte Henri de Toulouse-Lautrec (1864–1901) over 6000 arbeider. Og slettes ikke bare disse evinnelige plakatene som florerer på billige restauranter og barer – i virkeligheten var mannen et kunstnerisk geni.
I 1898 gjorde fotografen F. Holland Day noe ingen fotografer hadde gjort før – han skildret korsfestelsen fotografisk, med seg selv som modell.
George Hoyningen-Huene (1900–1968) var en mester i det fotografiske faget. Han arbeidet i storformat og var en lysmester av rang.