Kunstneren Käte Steinitz
Backstroke 1930. Foto: Käte Steinitz
I November 2021, etter mengder av utstillinger på Paris Photo, gikk jeg søndag morgen på det vakre museet ved Tuileries-hagen; Jeu de Paume.
Den store fotografiske utstillingen Modern Photographs from the Thomas Walther Collection, 1909–1949 var populær – lang kø lenge før åpningstid. Plakatbildet var Käte Steinitz’ fotografi av to unge som oser av livsglede med lukkede øyne i elementene vann og sand.
Frihet? Drøm? Sand og vann former de unges bevegelse i en vakker, lyrisk komposisjon. Men hvem var fotografen? Hun hadde ingen stor produksjon fotografisk, tror jeg – hun var multikunstner.
Som navnet forteller, var Steinitz jødisk. For noen kunstnere det folket har fostret! Hun ble kalt «Mama til Dada». Dadaistene trodde på underbevisstheten og drømmene – fantasien – mer enn virkeligheten. Hun arbeidet tett med Bauhaus-kunstnerne, og gikk på workshop og studerte med den aller beste; Käthe Kollwitz!
I 1936 var trusselen fra nazistene så stor at Steinitz forlot Tyskland og reiste til Amerika, der hun malte i New York. Så mistet hun først sin datter, så sin legemann (selvmord?) i 1941/42.
Hun arbeidet sammen med Kurt Schwitters, og hun gjorde bokillustrasjoner – den mest kjente er «Paradisets have». Hun var opptatt av å oppdra barn til kunstelskere og gode lesere. I 30 år jobbet hun som bibliotekar. Hun var også kunstsamler og promotør for kunstnere og kunstsamlinger. Hun fikk et slags livsstipend for å studere Leonardo da Vinci.
Steinitz levde under en hard himmel, som vi fornemmer litt av nå. Tenk hva hun opplevde av historiske, katastrofale begivenheter i sin levetid! Er det derfor hun fotograferte disse unge piker, nytende i livgivende elementer – vann, sand og leire? Vi som betrakter fotografiet er ekskludert fra pikenes indre bilder – vi får ikke være med på øyeblikket. De unges øyne er lukket. Hvilke bilder fokuseres på netthinnen? Er det kun vannets bevegelse som beveger de vakre barna? Hva ser de egentlig?
Da bildet ble tatt, var det ni år til Europa skulle bli kastet inn i annen verdenskrig. Men i Paris var fotografiet av pikenes øyeblikk synlig overalt i 2021. Hvor mange stoppet opp og skapte sine egne fantasier om hva som forgikk under øyelokkene til to unge som sannsynligvis er døde?
George Hoyningen-Huene (1900–1968) var en mester i det fotografiske faget. Han arbeidet i storformat og var en lysmester av rang.