Fotografen Chris Killip
Den nydelige, beskjedne Chris Killip (1946–2020) fra Isle of Man var en person så varm at man nesten smelter når man ser ham i intervjuer. Og en virkelig god klassisk dokumentarfotograf i sort og hvitt.
Killip så det rørende bildet av gutten med to vinflasker på vei hjem til sin far – det legendariske bildet av Henri Cartier-Bresson fra 1954. Og han tenkte: «Jeg ante at dette ikke var et snaphshot, men hva var det da?»
Som 16-åring ble Killip sparket ut av skolen. «Jeg gikk til min far og sa: “jeg vil bli fotograf!” “Men du har ikke kamera”, sa han.» Det ordnet seg.
Bildene hans har en inderlighet som han selv utstrålte. Komposisjonene er strålende, men det er hans tilstedeværelse som griper meg. Han fotograferte dagliglivet i Nord-England, og man føler at han elsket det enkle livet i røffe omgivelser.
Denne scenen er fabelaktig – den har en filmatisk følelse. Mannen på bildet er abstrahert av vinden som skaper jakken om til en fugleliknende form. De to skyggene ved føttene, de to jakkeslagene, de to brakkene og pipa og huset bak, skaper en rytme som gjør at den hvite flaten til høyre i bildet ikke blir kjedelig. En perfekt komposisjon. Men det er det abstrakte ved at det kun er en skikkelse som strever seg frem i det rå, karrige landskapet, som griper meg. Hvem er han? Hvor skal han? Kun et øyeblikk av tiden. Som er frosset for alltid.
Den vakre engelen på toppen av Peter og Pauluskatedralen er et landemerke som ville være perfekt i mitt «Requiem»-prosjekt.
Rainer Werner Fassbinder var det man kan kalle et geni. Han døde i en alder av 37 år, og i sitt korte livet lagde han 41 filmer og tv-serier, i tillegg til teateroppsetninger.
Kunstneren skaper i Korset reises et kokende drama – den flamske maleren Peter Paul Rubens (1577–1640) sparte ikke på konfekten.
Tintoretto skapte Nattverden i sine siste leveår. Aldri tidligere var den alvorstunge stunden fra Det nye testamentet malt på en slik måte.
Et makeløst bilde, tidløst med en elegant abstraksjon. Som en drøm.
Rembrandteksperter regner med at denne miniatyrtegningen ble utført på ca. 5 minutter. Nærmest som et snapshot.
Rose Finn-Kelceys bilde «The restless image: a discrepancy between the seen position and the felt position» fra 1975 viser en kvinne som står på hendene på en strand. Livsglede?
Kirken Pio Monte della Misericorda i Napoli huser Caravaggios kanskje aller beste verk: «De sju barmhjertighetsgjerningene» fra ca. 1607.
Camille Claudel var en sanseløs begavet skulptør som gikk til grunne og havnet på psykiatrisk sykehus. Bruno Nuyttens film fra 1988 er fantastisk!
Den nydelige, beskjedne Chris Killip (1946–2020) fra Isle of Man var en virkelig god klassisk dokumentarfotograf i sort og hvitt.
Kanskje den oppstandne Kristus burde være dagens hovedperson, men jeg fokuserer på den vidunderlige Madonnaen av barmhjertighet som holder til i byen Borgo Santo Sepolcro i Umbria.
Da den tyske kunstneren Käte Steinitz tok dette bildet, var det ni år til Europa skulle bli kastet inn i annen verdenskrig. Men i Paris var fotografiet av pikene synlig overalt i 2021, et øyeblikk fanget i tiden.
Tarkovskij er en kunstner som har vært med på å berike mitt liv og forme meg som menneske og fotografisk kunstner.
Jeg er heldig som har et av Jan Groths bilder, og daglig kan undre meg over hvordan et verk som består av en strek og 99 prosent hvitt, fungerer uten å bli kjedelig.
Et gigantisk og nydelig bokverk med bilder fra tolv klostre Nils Thune har besøkt. Fotografiene er en meditasjon i vakre farger, de oser stillhet og respekt.
La oss døyve litt av savnet etter Roma med å se den burleske klassikeren «Fellinis Roma» fra 1972! I denne herlige filmen får vi det meste: kostelige restaurantscener, geistlig moteoppvisning, komikere, barmfagre prostituerte, hete drømmer, hysteriske filmarbeidere og en motorsykkeltur gjennom byens gater i nattens fløyelsmørke.
I sin korte levetid skapte Henri de Toulouse-Lautrec (1864–1901) over 6000 arbeider. Og slettes ikke bare disse evinnelige plakatene som florerer på billige restauranter og barer – i virkeligheten var mannen et kunstnerisk geni.
I 1898 gjorde fotografen F. Holland Day noe ingen fotografer hadde gjort før – han skildret korsfestelsen fotografisk, med seg selv som modell.
George Hoyningen-Huene (1900–1968) var en mester i det fotografiske faget. Han arbeidet i storformat og var en lysmester av rang.