Forfatteren August Strindberg
August Strindberg, selvportrett i Sveits, 1886.
«Han har tatt på seg en fransk bonjour og ser respektabel, men til og med glad ut»
Man ska inte prata om sin lycka, olyckan kan stå och lyssna
August Strindberg (1849–1912) er en av verdens største forfattere. Ubegripelig at han, i likhet med Henrik Ibsen og Astrid Lindgren, ikke mottok Nobelprisen i litteratur. Han var også en betydelig maler og fotograf, og i 2007 hadde Tate Modern i London en stor utstilling med hans billedkunst.
Det er utrolig hvilken arbeidskapasitet Strindberg hadde. Til tross for tre katastrofale ekteskap består hans «Samlade verk» av 71 bind. Han skrev også en mengde journalistiske artikler.
Strindbergs liv er praktfullt skildret i Per Olov Enquists bok Strindberg – et liv, som var manus til tv-serien med samme navn, med Thommy Berggren i hovedrollen.
I tillegg til skrivingen ville Strindberg beherske billedmediet, utforske fotografiets «indre vesen» og sprenge noen grenser: «Jeg er en djevelsk mann som kan mange kunster.»
Han var en interessant fotograf – som Munch var han interessert i det okkulte og det psykologiske i portretter, og tok også en rekke selvportretter: «Jeg bryr meg ikke om mitt utseende, men jeg ønsker at folk skal kunne se min sjel, og den fremkommer bedre i disse fotografiene, bedre enn i andre.»
I samarbeid med en yrkesfotograf bygget han et meterlangt kamera – «Wunderkamera» – og de psykologiske portrettene krevde opp til fem minutters eksponeringstid.
«När man är tjugo år, har man löst världsgåtan; vid trettio börjar man att tänka över den och vid fyrtio finner man den olöslig.»
Folkugasagaen (1899)
Strindbergs store interesse for naturvitenskap på 1890-tallet koblet ham også til okkultismen. Han ville bevise at naturlovene var sterkt forbundet med det mystiske. Dette utforsket han ved hjelp av et hullkamera uten linse, eller gjennom eksponering av glassplater som ved møte med fremkallervæske skulle skildre «kveldshimmelens sanne vesen». Han la kameraet ute under nattehimmelen med lange eksponeringer, og dette skulle møte mørkerommets mysterier.
August Strindberg hadde et meget komplisert sinn og var ikke avholdsmann, for å si det forsiktig. Den store dikter var ensom i sine vanskelige forhold og tok av og til sporvognen i rushtiden da det var mange folk. Da fikk han menneskelig berøring.
En vakker sommeraften sitter August og hans hustru Siri von Essen og ser ut av vinduet. Siri utbryter at menneskene i nabohuset har så vakkert lys som faller inn i stuen. «De der inne får solen i øynene», svarte Strindberg.
Vil du vite mer?
Les mer og se bilder på strindbergmuseet.se
Strindberg i Bergman – Egil Törnqvists essay om August Strindbergs innflytelse på Ingmar Bergman – og (på sett og vis) vice versa.
Olav H. Hauge var en dikter i verdensklasse. «Les Lu Chi og lag eit dikt» er et av mine favorittdikt.