Forfatteren Jon Fosse
Jon Fosse, 2016. Foto: Morten Krogvold
Jeg fotograferte dikteren, dramatikeren og forfatteren Jon Fosse i mars 2016 til min utstilling på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Fotograferingen fant sted i æresboligen Grotten i Slottsparken.
Jon Fosse er en av Norges største kunstnere gjennom alle tider. Han er verdens mest spilte nålevende dramatiker. Fosse er også et praktfullt menneske; interessant, intellektuell, generøs og humoristisk. Han minner litt om dikteren Olav H. Hauge, men byr mer på seg selv som person.
Fosse kommer fra Hardanger – akkurat som Hauge. Hans far var fruktdyrker (som Hauge) og handelsbestyrer. Hans familie var inne i kvekerbevegelsen med pietistiske holdninger. Fosse tok etter hvert avstand fra dette, begynte i rockeband, og på 80-tallet talte han om «Guds død som forutsetning for moderne litteratur.»
Likevel hadde samtalen med Fosse i Grotten likhetspunkter med den jeg hadde for NRK samme sted for noen år siden, den gang med Arne Nordheim. Det bibelske er til stede i Fosses kunst på samme måte som i musikken til Nordheim.
Til Morgenbladet snakket han om kvalitet: «På en måte er det nesten innlysende hva kvalitet er. Samtidig er det vanskelig å beskrive den. Det kan ligne på kvaliteten på en god vin. Når den er der og du smaker på den, så vet du hva det er. Men å beskrive det med 5–6 ord er nesten umulig. Den kunstneriske kvaliteten er like innlysende og like vanskelig å beskrive».
… og han fortsetter:
«Kvaliteten i Bach finnes. Men dette er noe så fryktelig provoserende for folk. Det er en politisk kraft i dette. Det motsetter seg hele pengesamfunnet. At kvalitet eksisterer, gjør at markedet ikke kan bestemme alt. Ofte er det mennesker på venstresiden som er mest skeptisk til kvalitet. Men det er jo venstresiden som har mest å vinne på å forsvare det! Det handler om å sette opp en motvilje mot det kvantitative markedet.
For meg er det en gammel tanke: kvaliteten i kunsten, og respekt for den, har på underlig vis å gjøre med å ha respekt for mennesket; respekt for det som ikke er kvantitativt, «nyttig» og effektivt i det enkelte mennesket.
Det ligner på menneskeverdet.
Verdien i mennesket og verdien i kunsten som ikke er kvantitativt, dette henger sammen på et underlig vis som vi ikke helt skjønner i Norge. Det blir ofte avfeid med det evinnelige ordet elitisme.»
Noe av det mest gripende jeg har lest er Fosses bøker Melancholia I–II, der han skildrer maleren Lars Hertervigs tragiske liv. Anbefales!
Vil du vite mer?
Jeg fotograferer Jon Fosse
Les mer om Jon Fosse på samlaget.no
Om å oversette Jon Fosse (Paris Review)
Da jeg leste intervjuet, noterte jeg flittig i min notatbok. Det er den jeg siterer fra over. Dessverre skrev jeg ikke ned navnet på hverken avisen eller journalisten, ellers ville jeg selvsagt nevnt dem ved navn.
George Hoyningen-Huene (1900–1968) var en mester i det fotografiske faget. Han arbeidet i storformat og var en lysmester av rang.