Poeten Lars Saabye Christensen
Poesi må leses sakte. Og jeg foretrekker å lese gode dikt flere ganger. Og reflektere.
Lars Saabye Christensen er en forfatter de fleste betrakter som en del av nasjonens hukommelse. Som poet viser han en enda dypere side. Det viktige for meg er de tankene jeg får av Saabye Christensen antydninger.
Hver pust: en tanke, tyngre for hver gang en ny
føyer seg til rekken, som skal ende i denne innsikt:
at du aldri skal forstå. Dette er det eneste du vet:
at du aldri skal få vite. Slik kan du lengte, lengte
etter å være tankeløs. Og ditt ønske skal bli oppfylt.
Innerst i gleden hviler en sorg, født av denne gleden.
Og jeg vet: der elvens strøm snur, er det ingen vei
tilbake. Jeg har vært der, jeg har vært der, ved elvens
skulder. Der det aldri er tid til å vente. Der det ikke
er noe valg. Der valget er tatt.
Begge diktene er fra diktsamlingen «Stempler», utgitt i 1989.
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Kojan er ypperlig fotograf, film-dokumentarist, bildekunstner, håndverker, instrumentmaker, smykkekunstner, snekker – han skriver fabelaktig og er kanskje landets beste taler når han er i slag.
Som de fleste mestere i kunsthistorien er heller ikke Poppe interessert i det perfekte, selv om bildene oser av perfeksjon. Prosjektet Gilded Lilies har vakt internasjonal interesse.
Filmen «Smerte og ære» beveger meg på en sjelden måte. Og er en vekker om hvor viktig livets gode stunder er.
Olav H. Hauge var en dikter i verdensklasse. «Les Lu Chi og lag eit dikt» er et av mine favorittdikt.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!