Filtips: Quislings siste dager

Den verdenskjente danske forfatteren Karen Blixen uttalte at «kunst er disiplinert fantasi». Det er som å gi filmregissøren Erik Poppe (født 1960) en diagnose.

Maken til arbeidsglød, disiplin, organisasjon i kaos og skaperkraft, planlegging og evne til å knytte seg til de beste medarbeiderne – samt holde trøkket oppe over lange perioder – skal man lete lenge etter.

«Quislings siste dager» er en av de beste filmene jeg har sett i år, og Gard Eidsvolds prestasjon i hovedrollen er sjelden vare.

Et sjakktrekk å vise mennesket Quisling og fortelle historien som et kammerspill.

Erik Poppe har en spesiell egenskap som jeg liker godt: Ambisjonsnivået hans er skyhøyt, og han ønsker å berette historiene tidløst, uten effekter eller moteriktige tendenser. Han gir oss beretningene med faglig mesterskap i alle ledd, og stoler på at det han formidler, er viktig nok til å berøre publikum.

Han må selvsagt være en dyktig instruktør – i alle filmene hans er skuespill på øverste nivå.

Den franske superstjernen Juliette Binoche stiller ikke opp for hvem som helst!

Det var dristig å gyve løs på en oppfølger til Jan Troells mesterverk «Utvandrerne» fra 1971, og å velge å gå i dialog med den svenske mesterregissøren i stedet for å radikalisere filmen.

«Utøya 22. juli», filmet i én tagning, var en rystende opplevelse. Jeg tror Poppe gjorde seks opptak på seks dager.

«Kongens nei» ble en folkeklassiker, og det nære portrettet av Per Fugelli ble en humanistisk opplevelse. Fra før disse filmene er Erik Poppe kjent for sin Oslo-trilogi.

Nå planlegger han et meget interessant prosjekt med en original vri.

Men ingenting av dette ville vært mulig uten hans hustru, Kirsten Thorseth Poppe.

Kommende workshoper

Les også