Filmtips: Skolen ved verdens ende
I disse tider behøver vi en film som Skolen ved verdens ende (Lunana: A Yak in the Classroom). Stille, varm, morsom, vakre bilder og en hyllest til naturfolket.
Bhutan lager faktisk 30 filmer i året, og denne regidebuten av Pawo Choyning Dorji endte med nominasjon for beste utenlandske film til Oscar i 2019.
Handlingen: En ung mann som drømmer om å reise til Australia og lever et moderne liv i en by, får ordre om tjene land og folk i en periode. Han er ikke lærer, men må likevel reise til den mest avsidesliggende skolen ved det Bhutanske Himalaya.
Og det er virkelig «off Broadway»!
Motstrebende må han sette seg på en buss og kjøre langt, før han må gå åtte dagsmarsjer i tynn luft til landsbyen. Innbyggerantallet er ca. 60 mennesker. Ingen nettforbindelse selvsagt(!) grusomt for et ungt, moderne menneske.
Hvordan blir møtet mellom to totalt forskjellige kulturer? Det håper jeg du vil finne ut av – for denne filmen er en balsam for tynnslitte nerver.
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Kojan er ypperlig fotograf, film-dokumentarist, bildekunstner, håndverker, instrumentmaker, smykkekunstner, snekker – han skriver fabelaktig og er kanskje landets beste taler når han er i slag.
Som de fleste mestere i kunsthistorien er heller ikke Poppe interessert i det perfekte, selv om bildene oser av perfeksjon. Prosjektet Gilded Lilies har vakt internasjonal interesse.
Filmen «Smerte og ære» beveger meg på en sjelden måte. Og er en vekker om hvor viktig livets gode stunder er.
Olav H. Hauge var en dikter i verdensklasse. «Les Lu Chi og lag eit dikt» er et av mine favorittdikt.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!