Med kameraet som våpen
Mullahs at the front near Abadan, Iraq-Iran War, 1983. Foto: Kaveh Golestan.
Hva tenker herrene i sanddynene? Hva samtaler de om der ute i ørkenen? Jeg regner med at diskusjonen handler om helt andre temaer enn vi er opptatt av. Diskuterer de kvinnenes skjønnhet? Om det er på tide å slippe dem løs og permittere «moralpolitiet»? Neppe.
Jeg kjenner ikke så mye til den iranske fotografen Kaveh Golestan; jeg har kun møtt ham i fem minutter i Bangladesh. Da fortalte han at han ville lage bilder som skulle «knuse sikkerheten din».
Golestan omkom året etter vårt korte møte. Trådte på en landmine, og det var det.
De selvoppnevnte profetene på bildet hadde neppe noe imot fotografens død. Golestan hadde forstyrret makten gjennom mange år, hans drivkraft var samfunnskritikk av Iran.
Golestan arbeidet med temaer som krig, prostitusjon og det man i Iran kaller «sinnssyke.»
Han er ikke min personlige favorittfotograf. Men jeg er en stor beundrer av hans mot og engasjement – som han mottok Pulitzerprisen og Robert Capas gullmedalje for.
Han var også forfatter. Men først og fremst et menneske som ønsket å utgjøre en forskjell. Kameraet var hans våpen.
Vil du vite mer?
kavehgolestan.com
Iranian Visual Arts: Kaveh Golestan (iranchamber.com)
Miniworkshop i Oslo!
Les også
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!