Fotografen Gertrude Käsebier
Portrait - Miss N. (Evelyn Nesbit). New York, 1901–1902. Foto: Gertrude Käsebier
Dette portrettet er et av mine favoritter og er verdensberømt.
For et deilig lys! Alt er harmonisk. Måten hun holder muggen på, kjolen, som rytmisk gjentas i sofaen hun sitter på, hårets form. Bevegelsen til venstre for oss, og den høyre skulderen som er litt mer opptrukket, noe som bryter symmetrien ørlite. Ansiktsuttrykket er melankolsk vakkert, drømmenende og sårbart. Det gjør kvinnen bare enda skjønnere – og blir understreket av modelleringen av lyset.
Så var da heller ikke fotografen Gertrude Käsebier (1852–1934) noen hvemsomhelst! Få fotograferer har studert mer enn henne. Hun gikk på skole både i USA og i Europa, og studerte også fotografisk kjemi, i Tyskland.
Som kunstner jobbet hun med tre hovedtemaer: Mor og barn, portretter av indianere og portretter av kunstnere og kvinner.
Jeg skal prøve hastig å oppsummere fra det rike, men beinharde livet denne fabelaktige kvinnen hadde.
Käsebier ser myndig ut på bilder, med stor blomstrende hatt. Hun hadde også verdens vakreste håndskrift.
Klassiker nummer en: Konflikten mellom kunstnerkariere og rollen som mor og hustru red henne hele livet.
Men la oss ta det fra starten: Käsebier var datter av en sagbruksarbeider som døde da hun var 12 år. Hun flyttet tidlig til New York, og da hun var 22 år, giftet hun seg med en riking og fikk tre barn. Familien flyttet på landet i New Jersey fordi det var barnevennlig.
Klassiker nummer to: Mannen digget ikke sin hustrus kunstnerkariere. At menn aldri lærer! Hvorfor vil du stoppe en begavet kvinne som brenner for kunsten? Käsebier flyttet tilbake til New York, og ekteparet levde hver for seg resten av livet.
Käsebier studerte på progressive Pratt Institute, der hun fikk backing av en av lærerne. Hun ble påvirket av læring gjennom lek – barnehagepedagogikk. Det var kunnskapen om betydningen av barnets første leveår som gjorde at temaet mor og barn ble viktig for henne.
Hun studerte kunst, og reiste så til Europa, der hun plasserte barna hos svigerfamilie. Kanskje de ikke visste noe om bruddet? I Europa studerte hun maleri i Frankrike og kjemi i Tyskland, før hun reiste tilbake til New York.
«Ektemannen» ble så syk, og Käsebiers økonomi ble preget av det. Hun startet et fotografisk studio samtidig som hun studerte trykkteknikker. Hun fikk suksess og brant for at kvinner skulle lære fotografi.
I 1898 kom Buffalo Bills Wild West Show til New York. Käsebier skrev til selveste Buffalo Bill med den flotte mustasjen, fikk umiddelbart svar, og begynte å portrettere Sioux-indianere. Nå tok karrieren helt av!
Etter noen år dro Käsebier tilbake til Europa og gjorde portretter av blant andre Auguste Rodin. Så atter tilbake til New York, der hun fikk en betydelig karriere som fotografisk kunstner til tross for at hun lenge måtte forsørge barna og den syke, perifere mannen.
Gertrude Käsebier var en foregangskvinne for kunstnere, og hun maktet å forene forsørgeransvar og kunstnerkarriere på en beundringsverdig måte.
Vil du vite mer?
Gertrude Käsebier på MoMA.
Gertrude Käsebier på International Photography Hall of Fame.
Smithsonian: Gertrude Käsebier Sioux portraits.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!