Tone Bakkens univers

Il mio mondo. Foto: Tone Bakken.
Tone Bakken, september 2024:
Mitt univers
Bildet stod klart foran meg
Allerede før jeg fikk åpnet øynene, datt ordene halvhøyt ut av munnen min
«Seriøst???»
Spørsmålstegnene hang igjen i luften, mens jeg våknet og satte meg opp i sengen.
Hva var det som akkurat skjedde?
Bildet hadde brent seg fast på netthinnen.
Selveste Nattverden av Leonardo da Vinci.
Var dette virkelig mitt neste prosjekt?
De kommer om natten …
Da jeg begynte å fotografere for 20 år siden visste jeg lite om hvor denne veien ville føre meg.
Etter utallige workshoptimer på Morten Krogvold Workshop har fotografering og kunsten blitt en stor og viktig del av meg.
Med inspirasjon fra, og i dialog med, de store kunstnerne gjennom tidene, erfaringer, inntrykk og følelser fra eget liv samt samspillet med naturen og tiden vi lever i, er hjørnesteinene i mine arbeider.
Rundt dette bygger jeg mitt univers.
Prosessen er viktigere enn resultatet. Noen prosesser er korte, mens andre kan ta måneder og år. Hvor jeg stadig er tilbake og gjør endringer og prøver nye eksperimenter. Vi endrer oss stadig, og hvordan vi opplever et bilde i dag, kan være forskjellig fra hva vi opplevde i går eller hva vi tenker i morgen.
Vi er på et lyntog gjennom livet, og inntrykk og følelser farer forbi.
Kameraet er mitt arbeidsverktøy, men heller enn selve bildet jobber jeg med å fange en følelse. En følelse, som gir deg som betrakter en følelse, stemning eller en klang. Hvor detaljene blir borte, eller bare spor etter mennesker er igjen.
De store linjene, som viser vei på vår reise – som en gjest i tiden.
Det begynte med egget
Fotografen Tone Bakken stilte i høst ut sine verk på Galleri Ullinsvin i Vågå. «En gjest i tiden» var hennes første separatutstilling. Jeg skrev dette til katalogen hennes:
Fotoamatøren bosatt i Vågå stengte seg inne på hotellrommet i en uke på en workshop i 2019. Bakken bestemte seg for at hun ikke skulle ut av rommet før hun var i stand til å skape eggets form over til fotografisk kunst. Hun maktet det, og ble den første lokale fotografen som mottok Vågåprisen. Siden den gang har hun aldri sett seg tilbake og har arbeidet systematisk, lidenskapelig og hardt med egne prosjekter. Amatøren er forvandlet til kunstner, og en viktig endring oppsto da hun søkte seg bort fra den sorte og hvite paletten og inn i fargenes mysterier.
Bakken skaper fotografier med kresen og mesterlig fargebruk og poetisk innhold. Hun er i dialog med de store mestre fra kunsthistorien, og hun tolker landskapet i Vågå med et dunkelt og dempet særpreg. Spor og savn etter mennesker finnes også i den melankolske skjønnheten. Tone Bakken er trebarnsmor og i full jobb. Det er intet hinder for hennes kunstneriske utvikling; med jernvilje skaper hun seg tid til å arbeide til alle døgnets tider. Beinkulde eller øsregn er intet hinder.
Vi ser frem til en berikende utstilling i Galleri Ullisvin med høyt kunstnerisk nivå. Det er ekstra stas at det er en lokal kunstner som får æren av å åpne sin første separatutstilling på et av landets vakreste gallerier.
Nå, etter utstillingen, kan jeg fortelle at Tone mottok overveldende respons og tilbakemeldinger – og røde lapper under de fleste bildene. «Egget» var så ettertraktet at hun måtte sette ned foten og beholde noen eksemplarer til sin neste utstilling.
Vil du vite mer?
Kommende workshoper
Velkommen til workshop med Morten Krogvold i Istanbul! Bli med på ni dager fylt med kunst, kultur, inspirasjon og utfordringer for deg som fotograf.
Les også
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
I sitt korte liv skapte den kinesiske multikunstneren Cui Xiuwen en rekke kunstverk av internasjonal toppklasse.
Tusenkunstneren William Mortensen kunne mye! Hans groteske masker, religiøse tablåer, nakenhet, torturbilder og lek med myter gjør fortsatt inntrykk hundre år senere.
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!