Godt nytt år med grevinnen av Castiglione
Scherzo di Follia. 1863–66. Foto: Pierre-Louis Pierson
Her svinger det! Grevinnen av Castiglione hadde Pierre-Louis Pierson (1822–1913) som offisiell fotograf – de gjorde neste 500 forskjellige settinger sammen over en periode på seks år. Og burde ikke enhver kvinne egentlig ha en offisiell fotograf?
Grevinnen var forresten ingen hvemsomhelst – hun var den dekadente elskerinnen til Napoleon den tredje og likte å fremstille seg selv som forskjellige karakterer.
Mange av fotografiene har skjulte erotiske og utfordrende budskap. Som dette pirrende portrettet.
Blir det et symbol på vår tid? Hva søker blikket, hvilke overraskelser skjuler det nye året? Skrur vi tiden ett år tilbake, ville det vært en ufattelig tanke at vi i dag ikke skulle kunne håndhilse, klemme eller knapt engang se våre medmennesker. Surrealistisk å se for seg at vi skulle vandre i et tomt Oslo sentrum lille julaften, og se restaurantene ligge mørklagte.
Personlig har jeg hatt et godt år. Vi har gjennomført de beste workshopene noensinne, og stemningen og stillheten har økt min inspirasjon og mitt arbeid med egne bilder. Når man er frarøvet muligheten til å reise, dukker begrensingens gave opp og åpner for nye verdener. Fantastisk!
Jeg har skjermet meg for nyheter og spekulasjoner. Vanligvis følger jeg interessert med, men i år har jeg sett færre nyheter og avvist avisforsidenes skrekkoppslag.
Året 2020 ga oss det våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre har opplevd – en periode der verden er et uhyggelig sted å være. Men vi bor i Norge, og har vi familie og venner samt midler til noe godt på tallerkenen og i glasset, må vi være grenseløst takknemlige! Og heller rette vår omsorg og omtanke mot resten av verden, som lider grenseløst.
Vi håper alle at 2021 sakte, men sikkert bringer oss mot en normal situasjon. Og vi må innse at mange ting vi tok som en selvfølge før pesten, egentlig er mirakler.
Riktig godt nytt år!
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!