Dødens triumf
«Trionfo della Morte» av Bartolo di Fredi. Freske i Chiesa di Francesco, Lugano i Italia, ca 1360.
Jeg innrømmer, har ikke sett originalen. Men da jeg oppdaget Bartolo di Fredis freske «Dødens triumf» i en kunstbok, ble jeg slått av moderniteten, det filmatiske – nesten som et stillbilde fra en Netflix-serie.
Døden i voldsomt ritt, med ofrene liggende som slakt på jorden og en engel i luften. Døden rir over de døde og jager videre mot gruppen av unge menn. Bak til venstre står de utstøtte, krøplinger, syke, de fornedrede, og ber om å få slippe dette forferdelige livet.
La oss et øyeblikk reflektere over all den lidelse som har rammet mennesker før den moderne medisin!
Det har blitt sagt at den største gåten i livet, er at verden overhodet er til. Det er et under at virkeligheten eksisterer. Men den har alltid vært her – og dermed har historiefortellingen oppstått.
Det er én ting historien ikke kan endre, og det er døden. Alt har en historie, bortsett fra døden. Det kan være alle mulige grunner til at mennesker dør. Men utgangen kan ikke endres. Derfor må alltid dødens mysterium være et slør, et bakteppe, i all stor kunst.
Vil du vite mer?
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!