Billedkunstneren Edward Hopper
Jeg har vært på denne dineren, men ikke i USA! På et av de fantastiske museene i Roma var det en gigantisk Edward Hopper-utstilling for noen år siden. Inngangen var i Hoppers berømte nattrestaurant, bygget helt naturtro.
Edward Hopper (1882–1967) ble en gud i amerikansk kunst, selv om han ble noe overskygget av Jackson Pollock og den nye abstrakte kunsten rett etter annen verdenskrig. Men i ettertiden rager han som en søyle i verdenskunsten.
Det tok sin tid før han lyktes. Han livnærte seg som illustratør i mange år. Hopper ble forløst da han oppholdt seg i Paris i noen år og møtte impresjonismens lysbruk i 1906. Han returnerte til USA i 1910 og bosatte seg i Greenwich Village, som forble hans base resten av livet – kun avbrutt av sommermåneder i feriehuset i Maine.
Hopper er kjent for fabelaktige lysstudier av de vakre husene i New England og landskapet rundt. Også hans båtbilder er anerkjente. Imidlertid er det hans nattbilder om ensomhet og nattstemninger som interesserer meg mest.
Kona Josephine (Joe) var også en begavet maler. Men som vanlig tok mannen mest plass, og hans karriere overskygget hennes. Joe var modell for kvinneskikkelsene i Hoppers fantasi – han tegnet henne og overførte det til maleriene.
Hopper skildrer ensomme kvinner i tristesse, men rommet (den delen av rommet skikkelsen opptok) og lyset var det viktigste. Han ble kritisert for at kvinnene manglet anatomi og sensualitet, hvilket han fnyste av. Figurene var til for å skape stemninger – små noveller som betrakteren kunne dikte videre på. Ensomme kvinner på hotellrom, på nattkafeer, i jernbanekupeer og i kinosalen, hvor de verken ser på lerretet eller på publikum.
I bildet Automat fra 1927 sitter en ensom kvinne i en nattkafe. Venter hun på noen? Hvem er hun? Det er opp til oss å dikte med.
I hans mesterverk Nighthawks har Hopper gjennomarbeidet alt i sin notatbok. Hele komposisjonen er skrevet ned. Se lysspillet i gaten utenfor kafeen og det kontrastrike lyset og fargetemperaturen innendørs. Skikkelsene sitter tett, men uten kommunikasjon.
Hopper var inspirert av film, og filmskapere brukte hans ideer for alt det var verdt. Mesteren Wim Wenders har aldri lagt skjul på sine «replikker» til Hoppers kunst, Tom Waits har Hoppers univers som en stor inspirasjon, og til og med Verdis opera Rigoletto er fremført i Hoppers diner.
Vil du vite mer?
edwardhopper.net
The Metropolitan Museum of Art om Edward Hopper.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!