Fotografen Anders Beer Wilse
Drøbak, Dr. Morteruds vaktavløsning. 1915. Foto: Anders Beer Wilse.
Det er som et scenebilde fra en opera – Puccinis «La Boheme», tredje akt – eller en teateroppsetning fra en av russerne. Lyset, kulden, slitet – Anders Beer Wilse (1865–1949) var der!
«Hvis du tror du tenker noe helt nytt som ingen andre har vært inne på, bør du ta deg en tur på biblioteket.» Det var Thomas Hylland Eriksen som skrev noe i den retning.
Som kunstner kommer man fort ned på jorden hvis man våger å gå tilbake i tid og studere de gamle mestere.
«Wilse er den første som så fotografiets ubegrensede muligheter og tok konsekvensen av det», skriver Roger Erlandsen i sin bok «Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!» om fotografiets første hundre år i Norge, 1839–1940.
Wilse etterlot seg over 20 000 glassplater og negativer.
Han emigrerte til USA i 1884, var jernbaneingeniør, landmåler og karttegner, og startet sin fotografiske virksomhet i Christiania i 1901. Deretter reiste han rundt i hele Norge og fotograferte landskaper, arkitektur, stemningsbilder og portretter.
Selv om han hadde et studio i Oslo, kalte han seg «friluftsfotograf». Etter hvert viet han seg også til oppgaven med å fotografere samtidens menn og kvinner.
En refleksjon over Håkon Blekens kunst, arv og kunstneriske dybde i møte med en tid der store åndshøvdinger synes å bli stadig sjeldnere.