Rafels «Den sixtinske madonna»
Den Sixtinske Madonna av Rafael.
Denne høytiden handler vel egentlig om mor og barn (og ørlite grann om far?)
«Den Sixtinske Madonna» fra 1512 av Raffaello Sanzio da Urbino (1483–1520) er et av renessansens store mesterverker. Verket var opprinnelig en altertavle i kirken San Sisto i Piacenza. Jomfru Maria og Jesusbarnet ser gravalvorlig – nesten litt forskrekket – mot det punktet den geistlige peker på. Der, på kirkens vegg, hang et kors med innskriften «Memento Mori» – husk, du skal dø!
En tydelig melding til oss alle: Ta vare på tiden.
Legg merke til at aldersforskjellen mellom mor og barn nesten er utvisket. Englene nederst i bildet (kjerubene) har nesten gjort egen karriere; de er vel den mest kommersialiserte detaljen i hele kunsthistorien.
På 1700-tallet ble maleriet solgt til Dresden, der det har blitt en av verdens største turistattraksjoner.
Rafael var en glitrende kunstner og arkitekt. En renhetens og kolorittens
mester. Og en kvinnebedårer av rang. Paven nektet ham i en periode kontakt med kvinner fordi det forstyrret arbeidet hans med dekorasjonene i Vatikanet. Da disse var ferdige, ble han fristilt.
Han døde av blodstyrtning langfredag, på sin 37-årsdag. Det ble sagt at Rafaels «overmåte amorøse gleder» førte til dødsfallet.
Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij betraktet «Den Sixtinske Madonna» som tidenes kunstverk. Han hadde alltid med seg et postkort av motivet.
«Den Sixtinske Madonna» har skint i 500 år!
