Theodor Kittelsens Soria Moria slott
Langt langt borte saa han noget lyse og glitre. Fra serien Soria Moria slott av Theodor Kittelsen.
Alle nordmenn elsker vår eventyrer og naturskildrer – Theodor Kittelsen! Når jeg sier «alle», mener jeg selvfølgelig de som er interessert i livet – og dermed kulturen.
Tåken over tjern, en vinterdag når snøen drysser etter ekornets sprang, myrene med skikkelser vi kanskje innbiller oss, men som nok er høyst virkelige, troll og nisser, eventyrlige skildringer av skogens dyr – vakre landskaper med eventyrlig preg. En norsk kulturskatt!
Kittelsen (1857–1914) er kanskje den mest fantasirike kunstneren Norge har fostret. Og en fremragende håndverker! En drømmer – det bekreftet de som møtte ham.
Han gikk i urmakerlære hos en tysker i Arendal i en kort periode. «Do blir aldri oremager i dit lif, do sitter bare ondt drymer», ble han fortalt. Senere bodde han på Laulia i Sigdal og på Skåtøy.
Her står vi – nordmannen!
Med eventyret blinkende i horisonten. Vi er på vandring alle sammen. Fra vugge til grav. I rasende fart! Hva skjer neste år?
I fjor på julaften – ante vi hva ISIL var? Russland/Ukraina? Så vi at oljeprisene kom til å stupe? Hva vil skje i 2015?
Ingmar Bergmans film «Fanny og Alexander» avsluttes med grosserer Ekdahls tale, fremført av Jarl Kulle: «Den store verden er truende – mørke skygger driver inn over oss fra alle kanter. La oss omfavne den lille verden – barna, familien, den gode maten, vinen – det gode selskap, de små gleder!»
Hurra for dere! Signe høytiden – velsignet feiring, og ha et meningsfullt nytt år!
For et par dager siden kom jeg hjem fra workhop på Vågå til en helt ny virkelighet. Tankene går til den herlige scenen mot slutten av Ingmar Bergmans film Fanny och Alexander. For nå handler det om Den lille verden.