Det tragikomiske middelklasselivet

The Acropolis. Athen, Hellas, 1991. Foto: Martin Parr/Magnum Photos.
«With photography, I like to create fiction out of reality. I try and do this by taking society’s natural prejudice and giving this a twist.»
Hvor skal man begynne, og hvilket bilde skal man velge fra Martin Parrs tragikomiske skattekiste?
Martin Parr utforsker spesielt middelklassens liv i det offentlige, med et antropologisk skråblikk. Hans tørrvittige, dog noe tilbaketrukne personlighet og snodige sans for humor er helt unik.
Jeg spurte ham en gang hvordan han kunne ta bilder av folk i de mest underlige situasjoner. Hans svar: «I just tell them I am from the BBC.»
Organisert turisme og britiske badestrender er blant Parrs temaer. Han har fotografert folk som krangler om den siste sixpacken med øl på tilbud på fergen Dover–Calais, turister i gyselige fritidsklær som spiser dårlig engelsk fast-food på søndagsutflukt, hotellgjester som sniker i buffékøen til lunsj, badegjester som soler seg med familien under gravemaskiner, og lastebiler på en strand full av søppel.
Bildene er forstyrrende, og et angrep på forbrukersamfunnet og dårlig kvalitet – men du kan ikke la være å le! Parrs filosofi minner om den svenske filmregissøren Roy Anderssons: Du ler av de ufrivillig komiske figurene – samtidig som du ler av deg selv. Men bak latteren ligger et besnærende alvor: en kritikk av grådighet, middelklassens streben etter mer av alt og verdens urettferdige rikdom.
Serien «Bored Couples» viser par på kafeer og restauranter som tydelig har sluppet opp for samtaleemner og neppe kan overraske hverandre. Hans serie fra tettstedet Boring i USA er kostelig – særlig bildet av den lokale skolen Boring high school.
Han var i fyr og flamme da han fant et service i 16 deler som var spesiallaget for Falklandskrigen – komplett med Margaret Thatcher. Det slo nesten ut leveransen han en gang fikk på døren: en samling Saddam Hussein-klokker.
Martin Parr Foundation i Bristol har gallerier og et gedigent bibliotek, og er et sted for fordypelse, foredrag og samtaler.
Jeg besøkte Parr under pandemien i 2022 og fikk se hans samling av bilder der han selv har latt seg portrettere i verdens merkeligste og mest fantastiske fotostudioer. Bildene leveres i alle fasonger – inkludert som sofaputer.
Vil du vite mer?
Martinparr.com
Martin Parr (Magnum Photos)
Følg Martin Parr på Instagram
Kommende workshoper
Velkommen til workshop med Morten Krogvold i Istanbul! Bli med på ni dager fylt med kunst, kultur, inspirasjon og utfordringer for deg som fotograf.
Les også
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
I sitt korte liv skapte den kinesiske multikunstneren Cui Xiuwen en rekke kunstverk av internasjonal toppklasse.
Tusenkunstneren William Mortensen kunne mye! Hans groteske masker, religiøse tablåer, nakenhet, torturbilder og lek med myter gjør fortsatt inntrykk hundre år senere.
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!